Fornyer innholdet i skolen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 132-18 | Dato: 26.06.2018
– Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Skolen skal få nye læreplaner høsten 2020. Nå har Kunnskapsdepartementet besluttet hva som blir det viktigste i hvert fag, de såkalte kjerneelementene (se kjerneelementene nederst i saken).
Lærere og rektorer har i lengre tid gitt tilbakemeldinger om at dagens læreplaner har for mange temaer, og at de ikke får tid nok til å gå i dybden på det viktigste i fagene. Dette kan føre til for mye overfladisk læring i skolen. I 2016 satte regjeringen i gang et omfattende arbeid for å fornye innholdet i skolefagene. Fagfornyelsen blir den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet. Kjerneelementene er det viktigste og mest sentrale elevene skal lære i hvert fag, og gir retning og prioriteringer for de nye læreplanene som skal lages.
– Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. De nye lærerplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike sitasjoner, sier Sanner.
Sterkere lag rundt elevene
Med fornyelse av fagene, tidlig innsats, flere lærere og bedre overgang mellom barnehage og skole bygger vi nå et sterkere lag rundt hvert enkelt barn, og skaper en skole som gir alle muligheten til å lykkes.
– Vi må sørge for at elevene får tid til å lære seg det aller viktigste. Elevene skal lære grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Men de må også lære mer om hvordan de skal ta vare på seg selv, og hvordan de skal delta aktivt i demokratiet og en verden som stadig krever mer digital dømmekraft, sier Sanner.
Mer dybdelæring og en del fag får mer praktisk tilnærming
Innretningen på mange av fagene endres, og flere skal bli mer praktiske og mindre teoritunge enn før. Et viktig prinsipp for læreplanene blir at elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.
I norskfaget skal det for eksempel legges mer vekt på å bruke mer utforskende metoder på barnetrinnet for å sikre bedre progresjon og forståelse i faget, og på videregående skal det legges mer vekt på akademisk skriving. I matematikk skal elevene jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget.
Naturfag skal bli et mer utforskende og praktisk fag, og faget får en tydelig teknologidel. Programmering kommer inn i flere fag. Samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter. I kunst og håndverk skal elevene få mer tid til å utvikle håndverksferdigheter.
Kroppsøvingsfaget får mer fokus på aktivitetsglede og helse. Mat og helse skal også bli mer praktisk orientert, elevene skal oppleve matglede og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land (se hele listen med kjerneelementene nederst).
Tre tverrfaglige temaer
– Skolens samfunnsoppdrag går utover å lære barn og unge grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap. Barn og unge må også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, kunne forstå og håndtere og bygge gode relasjoner med mennesker rundt seg, og bli aktive og deltakende medlemmer av samfunnet, sier Sanner.
Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene. Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere fag der det er naturlig. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer. Elevene skal forstå sammenhengen mellom handlinger og valg, og hvordan de kan finne løsninger gjennom kunnskap og teknologi.
Stort engasjement
Det siste året har over 100 lærere og andre fagfolk jobbet sammen med Utdanningsdirektoratet for å komme frem til kjerneelementene. Det har vært tre brede innspillsrunder hvor det har kommet inn til sammen 6700 innspill som direktoratet har lyttet til.
– Jeg er fornøyd med at kjerneelementene gir tydelige retninger om hva som er det viktigste i fagene. I det videre arbeidet med læreplanene vil det fortsatt være viktig å prioritere, og jeg forventer at læreplanene skrives i et klart og tydelig språk. Lærerplanene må være tydelige og gode verktøy for lærerne, sier Sanner.
For å sikre at eksamen og vurdering henger godt sammen med læreplanene, vil Kunnskapsdepartementet blant annet nedsette en eksamensgruppe som skal bistå Utdanningsdirektoratet i å utrede fagenes eksamensform.
Sametinget og kunnskapsdepartementet er enig om felles kjerneelementer i fagene til det nasjonale og samiske læreplanverket.
– Vi er fornøyd med samarbeidet og resultatet. Jeg mener dette vil styrke samisk innhold i nasjonale læreplaner og forbedre de samiske læreplanene, sier Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
- I 2020 får skolen nye læreplaner. Det gjelder alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring, altså fagene som elevene har uavhengig om de går på yrkesfag eller studieforberedende.
- Fagfornyelsen har tre faser:
- I fase 1 ble overordnet del av læreplanverket og kjerneelementer besluttet. - Nå starter fase 2 med utforming av selve læreplanene.
- I fase 3 skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene forberede seg på å ta i bruk læreplanene. - Målet med fagfornyelsen er å styrke elevenes faglige forståelse og legge bedre til rette for dybdelæring. Det skal også gi barn og unge gode vilkår for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både for dem selv og samfunnet vårt.
- Hva er egentlig kjerneelementene i fagfornyelsen? Kjerneelementer kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer. Det er kjernen, de store ideene eller det mest sentrale i fagene som elevene skal kunne etter endt grunnskole eller endt videregående opplæring. De er ikke alt innholdet i faget eller en ny læreplan, men de utgjør en første prioritering, en retning og rammer for den kommende utviklingen av læreplanene i de enkelte fagene.
- Rammene for fagfornyelsen er fastsatt i Stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
SLIK BLIR KJERNEELEMENTENE:
(se utfyllende informasjon om alle elementer under relatert i menyen)
- Tekst i kontekst
- Kritisk tilnærming til tekst
- Muntlig kommunikasjon
- Skriftlig tekstskaping
- Språket som system og mulighet
- Språklig mangfold
Endring: Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de lavere trinnene. På videregående skolenivå skal elevene øve på akademisk skriving. Elevene skal gjøre dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng.
- Kommunikasjon
- Språklæring
- Møte med engelskspråklige tekster
Endring: Det blir viktigere å vektlegge engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.
- Utforsking og problemløsing
- Modellering og anvendelser
- Resonnering og argumentasjon
- Representasjon og kommunikasjon
- Abstraksjon og generalisering
- Matematiske kunnskapsområder
Endring: Elevene skal jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Tall og tallforståelse er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger. Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget.
- Kjennskap til religioner og livssyn
- Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
- Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
- Kunne ta andres perspektiv
- Etisk refleksjon
Endring: Både KRLE i grunnskolen og religion og etikk i videregående skal bli mer utforskende og elevene skal få mer øvelse i å reflektere og lære å ta andres perspektiv. Fagene vil ikke lenger struktureres etter «verdensreligionene». Det skal legges vekt på etisk refleksjon og at elevene skal lære å ta andres perspektiv. Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast. Faget skal fremdeles hete Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk, forkortet KRLE.
- Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter
- Teknologi
- Energi og materie
- Jorda og livet på jorda
- Kropp og helse
Endring: Faget skal bli mer praktisk med mindre fokus på detaljer og enkeltemner og mer vekt på opplæring ute i naturen. Faget bryter med de tradisjonelle realfagene og fokuserer på helhet og sammenheng, og vil ha et allmenndannende fokus. Innen kjerneelementet teknologi skal også programmering inngå som en naturlig del av faget.
- Undring og utforskning
- Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
- Demokrati og medborgerskap
- Bærekraftig utvikling
- Identitetsutvikling og fellesskap
Endring: Elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Det vil bli tydeligere sammenheng mellom geografi, historie og samfunnskunnskap.
Sentralt innhold tar utgangspunkt i tverrfaglige tema, særlig demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter.
- Undring og utforskning
- Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning
- Medborgerskap og bærekraftig utvikling
- Identitet og livsmestring
Endring: Samfunnsfag i videregående endrer navn til samfunnskunnskap for å tydeliggjøre forskjellen mellom grunnskolefaget og videregående opplæring. Samfunnskunnskap blir mer utforskende og elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Personlig økonomi ligger under kjerneelementet identitet og livsmestring.
- Utforskning og geografiske metoder
- Naturgitt og menneskeskapt rom
- Bærekraftig utvikling og globalisering
Endring: Elevene skal kunne forstå sammenhenger mellom natur og samfunn som rammer for livsgrunnlag og levekår. Faget blir også mer fremtidsrettet ved å fokusere på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende.
- Historiebevissthet
- Utforskende historie og kildekritisk bevissthet
- Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
- Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
Endring: Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet. Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen. Elevene skal også få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode.
- Bevegelse og kroppslig læring
- Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter
- Uteaktiviteter og naturferdsel
Endring: Faget skal legge mer vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving og mindre idrettsrettet. Faget skal motivere elevene til en aktiv livsstil og bidra til god helse. Elevene skal oppleve et mer variert fag, der de utforsker egen identitet og selvbilde, reflekterer og tenker kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse.
- Utøve musikk
- Lage musikk
- Oppleve musikk
- Kulturforståelse
Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt enn før. Elevene skal i større grad kunne spille, lage og oppleve musikk. Det blir lagt mer vekt på digitale arbeidsmåter i faget, eksempelvis programmering. Sang er fremdeles en viktig del av faget.
- Håndverksferdigheter
- Kunst- og designprosesser
- Visuell kommunikasjon
- Kulturforståelse
Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt. Elevene skal få mer tid til å lære seg et håndverk. Programmering skal knyttes mot visuell modellering på ungdomstrinnet.
- Helsefremmende kosthold
- Bærekraftige matvaner og forbruk
- Mat og måltider som identitets- og kulturbærer
Endring: Faget blir mer praktisk og elevene skal få mer tid til å lage mat og tilberede måltider. Det blir mer fokus på systematikk i matlaging og innlæring av metoder. Mat og helse skal være et fag hvor elevene blir bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg og opplever gleden over å lage mat. Mat og helse skal bli mer praktisk orientert, elevene skal oppleve matglede og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold og åpne for forståelse og bevisstgjøring
- Kommunikasjon
- Interkulturell kompetanse
- Språklæring og flerspråklighet
- Språk og teknologi
Endring: Elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig. Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy.
- Karrierekompetanser
Endring: Faget har fått et mer spisset formål. Det viktigste som målbæres av kjerneelementet er at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta opplyste og gode valg for egen fremtid i videre utdanning og arbeidsliv.
- Kommunikasjon
- Språklæring
- Interkulturell kompetanse
- Språk og teknologi
- Praktiske og yrkesretta arbeidsoppdrag
- Arbeidsfellesskap og helse, miljø og sikkerhet i arbeidsoppdrag
- Kommunikasjon
- Språklæring
- Møte med engelskspråklige tekster
- Språk og teknologi
Endring: Faget skal gi elevene glede av å utforske og bruke språket i samhandling med hørende og hørselshemmede.
- Sámástit/ sámástit/ saemiestidh (muntlig kommunikasjon på samisk)
- Utvikling av lesekompetanse
- Utvikling av skrivekompetanse
- Språket som system og mulighet
- Språkmangfoldet i Sápmi
Endring: Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget. De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og de skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger og få en kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet.
- Sámástit/ sámástit/saemiestidh (Muntlig kommunikasjon på samisk)
- Lesing og skriving på samisk
- Språket som system og mulighet
Endring: Elevene skal bli funksjonelt samiskspråklige. Elevene skal oppleve glede ved å uttrykke seg og samhandle med andre muntlig og skriftlig.
- Muntlig kommunikasjon
- Skriftlig kommunikasjon
- Språk som system og mulighet
- Kvensk/norskfinsk kultur og samfunn
Endring: Elevene skal utforske og oppdage språket gjennom lek, kreative læringsprosesser og digitale medier og ressurser.
- Tekst i kontekst
- Kritisk tilnærming til tekst
- Muntlig kommunikasjon
- Skriftlig tekstskaping
- Språket som system og mulighet
- Språklig mangfold
- Tekst i kontekst
- Kritisk tilnærming til tekst
- Muntlig kommunikasjon
- Tekstskaping
- Tegnede språk som system og mulighet
- Språksituasjonen for tegnede språk
- Muntlig kommunikasjon
- Språklæring
- Lesing
- Skriftlig tekstskaping
- Språk og teknologi
- Språklig og kulturelt mangfold
- Tekst i kontekst
- Kritisk tilnærming til tekst
- Muntlig kommunikasjon
- Skriftlig tekstskaping
- Språket som system og mulighet
- Språklig mangfold
Nytt i disse læreplanene er at enkelte fag har et særskilt ansvar for at elevene får opplæring og trening i grunnleggende ferdigheter. Dette er ikke nødvendigvis en del av fagets kjerneelement, men ligger som en føring for undervisningen og praktiseringen i faget.
Som i tidligere lærerplaner vil digitale ferdigheter være en grunnleggende ferdighet. Samfunnsfag får hovedansvaret for utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Norskfaget vil fremdeles ha et særskilt ansvar for å utvikle elevenes lese- og skriveferdigheter, mens matematikkfaget har hovedansvar for å utvikle elevenes regneferdigheter.