Elevene lærer mer med fraværsgrensen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 42 -19 | Dato: 25.01.2019
Elever i videregående skole har redusert fraværet sitt med nær 20 prosent etter innføringen av fraværsgrensen. De med høyest fravær reduserer fraværet sitt mest. Det viser en ny rapport fra Fafo, som også peker på enkelte utfordringer.
– Fraværsgrensen har vært bra for alle elever, også for de mest utsatte elevene. Samtidig er jeg glad for at rapporten løfter frem utfordringene. Å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Derfor forsterker vi tidlig innsats i skolen, legger til rette for at elever med svake faglige forutsetninger skal få tilbud om forsterket grunnopplæring i videregående og styrker skolehelsetjenesten, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
I dag publiserer Fafo en ny rapport om hvordan fraværsgrensen har virket etter at den ble innført i 2016. Funnene viser at grensen på maksimalt ti prosent udokumentert fravær har gitt gode resultater:
- Fraværet har gått ned. Størst nedgang er det blant de elevene som hadde høyest fravær fra før.
- Flere får karakterer, og karakterene har gått opp for alle elevgrupper unntatt de med høye karakterer fra ungdomsskolen. Det kan tyde på at økt tilstedeværelse gir mer læring.
- Den positive utviklingen bekreftes også av Utdanningsdirektoratets tall, som i tillegg viser at færre elever slutter enn tidligere. Andelen som slutter er redusert fra 4,0 til 3,8 prosent siden 2016.
Samtidig viser Fafo-rapporten* at fraværsgrensen kan ha noen utfordringer:
- Forskerne har beregnet at særlig utsatte elever kan ha fått økt risiko for å ikke få karakter.
- Elevene opplever at regelen blir praktisert ulikt mellom og innad på skolene.
- Elever mener grensen virker, men opplever noe mer stress og noe redusert trivsel
- Elever opplever legeerklæringer som kostbare, og noen skoler melder om juks med erklæringer. Noen elever oppgir at de går syke på skolen.
*Rapporten er hovedsakelig basert på intervjuer med 74 elever og analyse av statistikken for 2016/17.
Sanner understreker at fraværsgrensen aldri har vært ment som det eneste tiltaket mot frafall blant de mest utsatte elevene.
– Vi vet at årsakene til at elever dropper ut er sammensatt, det kan skyldes både faglige og psykososiale årsaker. Utfordringene elevene står oppe i kan være komplekse og kan ha startet allerede i barnehagen, og i barne- og ungdomsskolen. Derfor tar vi flere grep som kan motvirke frafall og støtte opp slik at flere fullfører og består, sier Sanner.
Fanges lettere opp enn tidligere
Kunnskaps- og integreringsministeren er glad for at fraværsgrensen har gjort det lettere å fange opp elever som sliter tidlig.
– Jeg er glad for at elever med høyest fravær nå er mer på skolen enn før. Det gjør det lettere å nå frem til de mest utsatte elevene. De lærer mer og det øker sjansen for at de får karakterer og fullfører. Det å være til stede, omgås andre og bli stilt krav til, er viktig for å lykkes videre i livet, sier Sanner.
Følger utviklingen tett
Sanner vil se nærmere på de mulige utfordringene som kommer frem i rapporten, men påpeker at det er forskjell på beregnet risiko og faktisk utvikling.
– Dette er en viktig rapport. Vi følger utviklingen tett. Foreløpig er det ingen tall som bekrefter at færre elever får karakterer som følge av fraværsgrensen, slik forskerne har beregnet risiko for. Tvert imot viser skolenes innrapporteringer til Utdanningsdirektoratet at det er flere som får karakterer og færre som slutter enn før fraværsgrensen ble innført, sier Sanner.
I tillegg til satsingene på tidlig innsats og skolehelsetjenesten, har regjeringen satt i gang forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om hvilke tiltak som virker mot frafall. Regjeringen har også innført plikt til samarbeid i overgangen barnehage-skole og plikt til samarbeid mellom skole og andre kommunale tjenester for å sikre god oppfølging av elevene. Lied-utvalget, som ser på hele videregående opplæring, vil også se på om dagens skolesystem ivaretar elever som stryker i ett eller noen få fag godt nok (se regjeringens tiltak under).
I Granavold-plattformen har regjeringen varslet tettere oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av skolen, og mulighetene til å ta opp igjen fag for elever som mangler grunnlag for karakter skal utvides.
Trendene tyder på at utviklingen går rett vei, selv om det er langt til mål:
- Fra 2006- til 2012-kullet har andelen som fullfører videregående opplæring innen fem år, økt med nesten fem prosentpoeng, til 74,5 prosent (lenke)
- I år settes det igjen ny rekord i antall læreplasser. Dette bidrar til at flere yrkesfagelever fullfører (PM: Læreplassrekord i 2018).
Skal se på praksis
Sanner understreker at fraværsgrensen fortsatt er ganske ny og i innkjøringsfasen.
– Vi har bestilt evalueringen for å se på effekten av fraværsgrensen og hvordan den gjennomføres. Elevenes meninger er viktige, og de må sees sammen med annen kunnskap. Bruken av legeerklæringer og ulik praktisering av regelverket på skolene er områder vi vil se nærmere på, sier Sanner.
Forskerne bak Fafo-rapporten har ikke snakket med elever som har sluttet på skolen.
– Disse elevene skulle vi gjerne ha hørt fra. Vi trenger å vite mer om årsakene til at de faller fra. Deres erfaringer er viktige for å utvikle gode og treffsikre tiltak, sier Sanner.
- Fafos andre delevaluering om fraværsgrensen tar i hovedsak utgangspunkt i elevenes erfaringer med fraværsgrensen. Forskerne har intervjuet 74 elever, 20 lærere, 7 rektorer og til sammen 5 helsesykepleiere og rådgivere fra ulike videregående skoler i 4 fylker.
- Forskerne har ikke intervjuet elever som har falt fra.
- Videre har Fafo utført en nettsurvey blant rektorer. 130 har svart på denne.
- Forskerne har også analysert registerdata for å finne mulige effekter av fraværsgrensen på fravær, karakterer og IV.
- Fafos tall om utviklingen i fravær viser gjennomsnittet av det totale fraværet (både dager og timer). Det er annerledes fra Utdanningsdirektoratet som bruker median, og viser dagsfravær og timefravær hver for seg.
- Fafos sluttrapport kommer i 2020. Den første delevalueringen kom høsten 2017.
- Evalueringen er gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Les rapporten her
- Regjeringen innførte fraværsgrensen høsten 2016 for videregående skoler
- Målet var å øke elevenes tilstedeværelse og å redusere frafall
- Regelen innebærer at en elev kan ha maksimalt ti prosent udokumentert fravær
- Les mer på https://www.udir.no/fravaer
- Tidlig innsats gjennom flere og bedre lærere. Siden 2014 har over 27000 lærere fått tilbud om videreutdanning og med lærernormen er det nå flere lærere per elev.
- Innført en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning. Gode grunnleggende ferdigheter legger et viktig grunnlag for videre skolegang.
- Program for bedre gjennomføring. Regjeringen bruker 130 millioner kroner på forskningsprosjektet fordelt over 4 år for å få mer sikker kunnskap om tiltak som virker mot frafall i videregående opplæring. Forskningsmiljøer og fylkeskommuner samarbeider om å utvikle, pilotere, systematisk prøve ut og så evaluere tiltakenes effekt.
- Elever med svake faglige forutsetninger skal få tilbud om forsterket grunnopplæring i videregående. De nye regionene skal få utvidet og mer helhetlig ansvar for alle unge i alderen 16-24 år. Eksempel på styrket grunnskoleopplæring for innvandrerungdom er kombinasjonsklasser, i 2019 dobler regjeringen satsingen, fra 35 til 70 millioner kroner.
- Oppfølgingstjenesten som skal følge opp ungdommer mellom 16-24 som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid er noe vi vil se på.
- Flere læreplasser. Regjeringen jobber kontinuerlig sammen med partene i arbeidslivet for å øke antall lærlinger. I 2018 ble det satt ny rekord i antall læreplasser. Regjeringen har styrket yrkesfagene med over 600 millioner kroner siden 2013.
- Lied-utvalget vil se nærmere på om dagens systemer og strukturer ivaretar elever som stryker i ett eller noen få fag godt nok.
- Økt satsingen på Helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1,3 milliarder kroner mellom 2014 og 2019. (877, 4 millioner i kommunerammen og 430,4 millioner i øremerkete tilskudd).
- Fjernet egenandel for pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien. Siden 80-tallet har fritaksgrensen for egenandeler ved ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT) vært 18 år. Fra 1. januar, 2019 er fritaksgrensen hevet til 23 år for pasienter ved BUP og 30 år for pasienter ved PUT.
- Nytt lovkrav psykologkompetanse. Fra 1. januar må alle kommuner ha psykologkompetanse. Regjeringen øker bevilgningen til rekruttering av psykologer i kommunene med 50 millioner kroner i 2019-budsjettet. Samlet bevilgning er nå 205 millioner kroner.
- Ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse legges frem i 2019.
- Tidlig innsats. Regjeringen har satset på tidlig innsats siden 2015, og til høsten 2019 legge frem en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Satsingen understreker behovet for å sette inn tiltak umiddelbart når elever sliter gjennom hele utdanningsløpet.