Flere barn fra familier med lav inntekt går i barnehage
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 180 | Dato: 21.06.2019
Flere barn går i barnehage etter at ordningen med redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier ble innført, viser en rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). – Det er viktig at flere barn får mulighet til å gå i barnehage, fordi det legger et godt grunnlag for utvikling, inkludering, læring og språk. Derfor er jeg veldig glad for at moderasjonsordninger gjør at flere familier med lavere inntekt velger barnehage for barna sine, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
I fjor fikk til sammen 41 900 barn lavere oppholdsbetaling som følge av regelen om at ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for barnehageplass. 26 000 barn fikk gratis kjernetid. Gratis kjernetid gir barn fra lavinntektsfamilier rett til 20 timer i uken med gratis barnehage.
– Det er godt belegg fra forskning for at tidlig innsats er viktig for å lykkes i utdanningsløpet og at tiltak rettet mot sårbare barn har særlig stor effekt. Det er derfor positivt at lavere pris fører til at 1,2 prosent flere barn i lavinntektsfamilier går i barnehagen. Dette er en betydelig økning i en gruppe hvor mange barn allerede går i barnehagen, sier Sanner.
Redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid må bli bedre kjent
Rapporten fra ISF er publisert som en del av en større evaluering av moderasjonsordningene i barnehagen. Evalueringen har vist at kommunene mener moderasjonsordningene er et godt verktøy for å få flere barn i barnehagen. Samtidig har den vist at det er utfordrende å nå fram til alle familier i målgruppen med nødvendig informasjon om ordningene og at søknadsprosessen øker terskelen for bruk av ordningene.
– Det er fortsatt mange barn fra lavinntektsfamilier som ikke går i barnehage. Evalueringen viser at det er rom for å få enda flere barn i barnehagen dersom foresatte hadde fått bedre kunnskap om gratis kjernetid, og om søknadsprosessen ble forenklet og automatisert. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på hvordan dette kan gjøres, sier Sanner.
Prisreduksjon bidrar til å bedre økonomi for familier med lavere inntekt
– Regjeringen arbeider for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier, og moderasjonsordningene i barnehagen er et viktig virkemiddel, sier Sanner.
I rapporten anslås det at rett på gratis kjernetid i gjennomsnitt gir 7 prosents økning i disponibel inntekt, mens rett til prismoderasjon i gjennomsnitt øker den disponible inntekten med 4 prosent.
Det er for tidlig å si om moderasjonsordningene på sikt gir positiv effekt på foreldres deltagelse i yrkesliv og utdanning.
Les rapporten på Udir.no
Fakta
- Regelen om at ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass og ordningen med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer ble innført i 2015.
- I 2016 ble ordningen med gratis kjernetid utvidet til også å gjelde 3-åringer.
- I august 2019 vil ordningen utvides ytterligere slik at den også omfatter 2-åringer.
- I 2018 fikk til sammen 41 900 barn lavere oppholdsbetaling som følge av 6-prosentregelen. 26 000 barn fikk gratis kjernetid.
- I dag gjelder gratis kjernetid for husholdninger som har en samlet inntekt som er lavere enn 533 500 kroner i året. Fra 1. august 2019 settes inntektsgrensen til 548 500 kroner.
- Husholdningene har også rett på minimum 30 prosent søskenmoderasjon i foreldrebetalingen til andre barn og minimum 50 prosent for tredje eller flere barn. Søskenmoderasjonen gjelder uavhengig av inntekt.
- Andelen som har fått innvilget gratis kjernetid og prismoderasjon ser ut til å ha økt over tid. I 2015 anslås det at 30 prosent av de som hadde rett til prisreduksjon fikk innvilget dette, mens i 2017 var tallet 45 prosent. For gratis kjernetid var tilsvarende tall 45 prosent i 2015 og 61 prosent i 2017.