Flere sykepleierstudenter starter opp i høst
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 257 - 19 | Dato: 12.11.2019
5 335 studenter har begynt på sykepleierutdanningen denne høsten. Det er 130 flere enn i fjor. – Det viser at frykten for at innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk ville føre til færre sykepleiestudenter var overdrevet. Jeg mener det er positivt å få enda flere søkere med høy kompetanse inn på utdanningen og at antallet som starter holder seg på et stabilt, høyt nivå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Innføringen av det nye karakterkravet i matematikk og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningene førte til en nedgang i antallet søkere i vår. Nedgangen var på over 18 prosent, men det er altså likevel flere i år enn i fjor som starter på utdanningen.
– Det er fortsatt stor konkurranse om studieplassene selv om søkertallene gikk ned. Jeg mener det er riktig å kreve minst karakteren tre i norsk og tre i fellesfaget matematikk fra videregående skole for å kunne bli sykepleier. Målet er at karakterkravet skal gi enda bedre sykepleiere, og at frafallet fra utdanningen skal gå ned fordi studentene er bedre rustet til å gjennomføre studiet, sier Nybø.
Flere tar faglærer- og lektorutdanningen, men færre tar PPU
Alle studiesteder skal nå ha innrapportert hvor mange studenter som faktisk startet på alle høyere utdanninger denne høsten. De ferske tallene fra Norsk senter for forskningsdata (NSD) viser at det er totalt 119 færre som har startet på de femårige grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 (1382) og trinn 5–10 (1667) sammenlignet med i fjor, mens det er 157 flere som har startet på faglærer- og lektorutdanningen (392 og 1378). Dette er fortsatt 11 prosent høyere enn da utdanningen var ny i 2017.
– I fjor var det en økning på 15 prosent som begynte på de nye masterutdanningene for grunnskolelærer og høstens tall viser at det har stabilisert seg på et høyt nivå. Samtidig er det store forskjeller mellom hvor populære lærerutdanningene er ved de forskjellige studiestedene rundt om i landet. Vi trenger enda flere lærere, særlig på trinn 1–7, så vi fortsetter rekrutteringsarbeidet sammen med lærerutdanningene rundt i landet, sier Nybø.
I høst starter det to større rekrutteringsprosjekter. Det ene prosjektet går på rekruttering av mannlige søkere til GLU 1–7. Det andre skal bidra til flere kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanning, og til sammen bruker Kunnskapsdepartemenet 10 millioner kroner disse tiltakene.
Totalt er det 7 087 personer som har startet på en skolerettet lærerutdanning. Det er ca 1200 færre enn i fjor, og det skyldes nesten utelukkende en nedgang i antallet som har startet på en praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette er utdanninger som man tar på toppen av en mastergrad, innen for eksempel realfag eller samfunnsfag for å kunne tilsettes som lærer.
– Nedgangen er trolig en følge av at det fra i høst ble innført et krav om mastergrad for å komme inn på PPU. Kravet ble varslet i 2015, og bakgrunnen er at regjeringen mener at man bør ha en mastergrad for å bli lærer. I tillegg viser SSB sine fremskrivninger frem mot 2040, at vi ligger an til å få et stort overskudd av lærere med PPU, sier Nybø.
På barnehagelærerutdanningen er det 3 054 studenter som har startet opp, og det er det høyeste siden utdanningen ble endret i 2013.
Totalt ble det gitt tilbud om studieplass til 105 882 personer mens det er 59 994 som faktisk startet på studiet. Dette er tall som skiller seg noe fra det Samordnet opptak har presentert. En viktig årsak til det er at NSD-tallene også har med lokalt opptak, altså opptak til studier som går direkte gjennom studiestedene.