Fornyer skolens innhold:
Nye læreplaner skal gi elevene tid til mer fordypning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 259-19 | Dato: 18.11.2019
Over 40 nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole er nå fastsatt, og skal tas i bruk fra skolestart neste høst. – Med de nye læreplanene får skolen et verdiløft, og vi legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre. Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Innholdet i skolen fornyes for å ruste elevene best mulig for fremtiden.
-- Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Dette stiller krav også til fremtidens skole. Derfor har blant annet digitale ferdigheter fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette handler om god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Programmering inngår også i den digitale satsingen, sier Sanner.
Da Kunnskapsløftet kom i 2006 var det en viktig og riktig reform i norsk skole. Kunnskapsløftet økte trykket på de grunnleggende ferdighetene. Det ble også innført læreplaner som la vekt på hva elevene skulle lære, og ikke hva de skulle gjøre. Dette blir videreført i Fagfornyelsen. Men det er enighet om at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det er for dårlig sammenheng i og mellom fagene.
Mer praktisk læring
Sammenhengen i læreplanverket blir nå bedre og læreplanene blir endret både i form og innhold. Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna. Kritisk tenking og kildekritikk blir en sentral del av flere fag. Det skal også bli mer tid til faglig fordypning.
Tre tverrfaglige temaer kommer inn i fagene der det er relevant. Disse temaene er: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Alle handler om sentrale samfunnsutfordringer.
– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen. For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk etter siste høring, sier Sanner.
Et viktig og tydelig verdiløft
Innføringen av de nye læreplanene skal også gi skolen et verdiløft. Derfor er det fastsatt en ny overordnet del, som utdyper skolens verdigrunnlag. Disse verdiene skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære.
– Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere frem i de enkelte fagene, sier Sanner.
Åpen og involverende prosess
Arbeidet med fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess. I alt har det kommet inn over 20 000 innspill til de nye læreplanene.
– Jeg er glad for det store engasjementet. Skolens innhold er viktig for både elever og lærere, men også for oss som samfunn. De nye læreplanene er også et resultat av alle de innspillene vi har fått underveis. Jeg håper og tror at den brede involveringen har bidratt til at skolen er godt forberedt til å ta de nye læreplanene i bruk, sier Sanner.
Bedre støtte til lærerne
Sammen med gode veiledninger for lærerne og en ny, digital læreplanvisning, skal lærerne få bedre støtte til å planlegge og gjennomføre undervisningen.
– Læreplanene vi nå har fastsatt gir overordnede mål for hva slags kompetanse elevene skal oppnå i hvert enkelt fag. Jeg har tillit til at lærerne bruker det handlingsrommet de får gjennom fagfornyelsen, til å gi elevene en god og variert undervisning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
- Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Disse tre temaene inngår i fagene der dette er naturlig, samlet bidrar fagene til en helhetlig forståelse av temaene.
- Flere fag blir mer praktiske og utforskende. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative.
- Læring gjennom lek blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna.
- Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft i skolen. Verdiene fra formålsparagrafen beskrives i overordnet del, og skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære. Alle fag får nye verditekster som skal bidra som bindeledd mellom verdigrunnlaget i formålsparagrafen og kompetansemålene.
- Nye kompetansemål skal bidra til at elevene skal kunne lære og bruke kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
- Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette innebærer viktige sider ved digitalt medborgerskap, som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet, men også digital skaperkraft, programmering og algoritmisk tenkning.
- Kritisk tenking blir en mer sentral del av innholdet i de nye læreplanene. Elevene skal for eksempel øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Det innebærer også at de skal utvikle evnen til å foreta etiske vurderinger og bli fortrolige med etiske problemstillinger.
- Det er utformet yrkesrettede og yrkesfagspesifikke deler for læreplaner på yrkesfag i videregående opplæring. Dette gjelder for fagene matematikk, naturfag, norsk og engelsk. De yrkesfagspesifikke delene skal utgjøre 20-30 prosent av læreplanene på det aktuelle trinnet.
- I matematikk og naturfag er det utviklet egne deler som står til hvert utdanningsprogram.
- I norsk og engelsk er det utviklet yrkesrettede deler som skal passe til alle utdanningsprogram.
- Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i lærerplanene.
- De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres.
- De nye lærerplanene skal gi elever og lærere mer tid til fordypning, slik at elevene forstår stoffet og kan bruke det de har lært i andre sammenhenger.
- Læreplanene skal være relevante og fremtidsrettede, og elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger som har betydning for dem selv og samfunnet.
- De nye læreplanene vil bli tatt i bruk i skolen høsten 2020. Første kull med elever som får de nye læreplanene fra 1. klasse, går ut av grunnskolen våren 2033.
- Fagfornyelsen er navnet på arbeidet med de nye læreplaner som skal tas i bruk i grunnopplæringen fra og med skoleåret 2020.
- Undersøkelser og tilbakemeldinger viste at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det har vært vanskelig for lærerne å prioritere det viktigste stoffet i faget. Det er uklar progresjon i og mellom fag. Elevene får heller ikke nok tid til faglig forståelse og fordypning.
- I 2017 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny overordnet del av læreplanverket. Den utdyper verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf og beskriver prinsippene for skolens praksis.
- Utdanningsdirektoratet har jobbet sammen med grupper av lærere, pedagoger, forskere og andre fagfolk for å utarbeide kjerneelementer i alle fag. Kjerneelementene ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2018, og utkastene til læreplaner som ble sendt på høring var basert på disse. Kunnskapsdepartementet har i arbeidet med de nye læreplanene også hatt en egen referansegruppe som består av de sentrale partene i skolesektoren og Sametinget. Disse har regelmessig gitt tilbakemeldinger til departementet. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.
- Fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess og alle har kunnet gi innspill til læreplanene i ulike faser. Det har vært et stort engasjement, og bare i høringen som ble arrangert i vår, kom det inn over 7000 svar. Totalt har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20 000 innspill.