Regjeringen foreslår å styrke rettsikkerheten i saker om tilbakekall av statsborgerskap

I anmodningsvedtaket fra Stortinget i 2017 ble regjeringen bedt om å fremme forslag om at tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger skal skje ved dom. I høringsnotatet regjeringen sendte ut var det to alternative forslag. Ett forslag som fulgte opp Stortingets anmodningsvedtak om at tilbakekall av statsborgerskap etter § 26 annet ledd skal skje ved dom, og ett forslag om videreføring og styrking av dagens ordning med forvaltningsbehandling.

Flere høringsinstanser har pekt på at domstolsbehandling som første instans reiser prinsipielle, praktiske og økonomiske utfordringer.

– Legitimiteten til domstolene vil svekkes hvis domstolene skal utføre saksbehandling. Kontrollen som domstolene utøver er en rettssikkerhetsgaranti for alle borgere. Ved å overføre forvaltningsoppgaver til domstolene, fjernes denne kontrollmyndigheten og rettssikkerheten svekkes for den enkelte, sier Sanner.

Alle berørte instanser i justissektoren har i høringen gitt uttrykk for sterk og prinsipiell motstand mot at domstolene skal være førsteinstans i saker om tilbakekall.  

I klagesaker foreslår regjeringen nå at den det gjelder får anledning til personlig fremmøte og kan få forklart seg i nemndsmøte i Utlendingsnemnda.

Advokatkostnadene i forbindelse med forvaltningsbehandlingen skal dekkes av det offentlige. Det foreslås også å åpne for at noen flere enn i dag kan få dekket kostnadene ved eventuell domstolsbehandling av saken.

Styrker barnas rettigheter

I lovforslaget foreslås det også at barns statsborgerskap som hovedregel ikke kan tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre, slik som i dag. Dette skal også gjelde personer som har blitt myndige, men som var under 18 år da de fikk norsk statsborgerskap.

– Det er viktig for regjeringen at barns rettigheter ivaretas. Derfor skal hovedregelen være at barns statsborgerskap ikke kan tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre. I forslaget foreslås det imidlertid et begrenset unntak som åpner for tilbakekall av statsborgerskap dersom personen etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til Norge, sier Sanner.

Barns statsborgerskap skal ikke kunne tilbakekalles hvis barnet blir statsløst, og ikke enkelt kan bli statsborger av et annet land.

Vil ikke tilbakekalle statsborgerskap hvis det er et urimelig inngrep

Det foreslås å lovfeste at norsk statsborgerskap ikke skal tilbakekalles dersom det ut fra forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til Norge, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller nærmeste familie.

– Det skal blant annet legges vekt på botid, men botid alene er ikke tilstrekkelig til å forhindre at statsborgerskapet blir tilbakekalt. Hvor lang tid som har gått, graden av integrering, om vedkommende aktivt har benyttet ulike identiteter eller begått alvorlig kriminalitet skal vurderes i hver enkelt sak, avslutter Sanner.