Ungdom er mer positivt innstilt til læreryrket

– Økt status er viktig når vi nå skal rekruttere mange nye dyktige lærere i årene som kommer. Samtidig må vi fortsette å holde trykket oppe, for læreryrket fortjener enda høyere status enn det har i dag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Fra 2009 til 2019 har læreryrket økt statusen blant unge mellom 16 og 22 år, som går på videregående skole. Læreryrket kommer høyere opp enn tidligere når ungdommene blir bedt om å rangere 11 yrker. Tradisjonelle statusyrker som blant annet lege, ingeniør og advokat blir fortsatt rangert langt høyere enn læreryrket. Det kommer frem i en spørreundersøkelse Respons Analyse har utført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Behovet for nye lærere er stort
En viktig grunn til at vi trenger flere lærere er at nær ti prosent av lærerne i grunnskolen er 60 år eller mer, og nærmer seg pensjonsalder. SSB sine framskrivninger viser at Norge kan mangle 5 800 lærere i 2040, og innføringen av lærernormen har gjort at behovet for lærere er ekstra stort i barneskolen. 

– Selv om søkertallene til lærerutdanningene har gått opp så trenger vi at enda flere unge velger yrket. Og de som velger lærerutdanning trinn 1-7, er nesten garantert jobb uansett hvor i landet de bor, sier Nybø.

Fire av ti mener læreryrket er attraktivt
I undersøkelsen kommer det frem at fire av ti mener læreryrket er attraktivt.

– Det tror jeg det er flere grunner til. Vi har fått en ny og bedre lærerutdanning som gir mastergrad, og vi har skjerpet kravene for å komme inn. Fordi lærerutdanningen er blitt femårig gis det også høyere startlønn, men kanskje det viktigste er at flere har fått opp øynene for den utrolig viktige jobben lærerne gjør, sier Nybø.  

Unge vil gjøre en forskjell
Nesten seks av ti av elever på videregående skole svarer ja eller kanskje til om de kan tenke seg å bli lærer. De fleste oppgir at motivasjonen er at de ønsker å ha en jobb som gir mulighet til å gjøre en forskjell. I tillegg oppgir gutter i større grad at de vil ha en aktiv jobb, viser undersøkelsen.

– Som lærer er du en veldig viktig person i mange barns liv. Du får være med på å legge grunnlaget for alt de skal lære resten av livet, og bidra til å skape gode samfunnsborgere, utdyper Nybø.

Elevene tror lønnen er lavere enn den er
Nesten halvparten av de spurte er ikke klar over hva den faktiske lønnen til en nyutdannet lærer er. For 45 prosent svarer at de tror lønnen til lærere er under 400 000 kroner. Det er langt lavere enn hva startlønnen egentlig er.

– Da grunnskolelærerutdanningene ble masterutdanning, økte også startlønnen med rundt 70 000 kroner, til om lag 500 000 kroner. Nå er lærere så etterspurt at noen kommuner lokker med enda høyere lønn, og noen tilbyr også stipender og andre goder, sier Nybø.

Få kjenner til avskrivning av studielån
I tillegg er det bare 16 prosent av elevene på videregående skole som er klar over at dersom du tar grunnskolelærer- eller lektorutdanning, kan du få slettet inntil om lag 160 000 kroner av studielånet når du er ferdig – og har jobbet i tre år.

– Særlig er ordningen gunstig for de som velger grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og som tar seg jobb i Nord-Norge etterpå. Avskrivning av studielån er noe som vil merkes godt når man må begynne å betale ned på lånet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Fakta

• April er søknadsfristen til høyere utdanning. Søkerne kan omprioritere sine studieønsker frem til 1. juli.
• I fjor var det 1753 flere søkere til lærerutdanningene rettet mot skole og barnehage enn året før. I tillegg kommer søkere i lokalt opptak til praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Størst økning var det i andelen søkere til barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7. Om lag 18 prosent flere har barnehagelærerutdanningen som førstevalg, og 15 prosent flere hadde grunnskolelærer for trinn 1–7 som sitt førstevalg.
• For å komme inn på 5-årig grunnskolelærerutdanning må du ha karakteren 4 i den enkleste matematikken fra videregående skole, minimum karakteren 3 i norsk og 35 skolepoeng.
• Totalt søkte 142 000 personer om høyere utdanning i 2018. Det var en økning på 4,7 prosent fra året før.

Bakgrunn om undersøkelsen
Undersøkelsen er utført av Respons analyse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 

Primærgruppen i utvalget, som det vises til i denne pressemeldingen, er personer født mellom 1996 og 2002, og utgjør 654 personer. For å inngå i primærgruppen må respondentene ha svart at de er elever på videregående skole, og på en linje som gir studiekompetanse. De må også ha oppgitt at de har interesse for høyere utdanning.