Veksling mellom skole og praksis motiverer elevene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 04-19 | Dato: 08.01.2019
Yrkesfagelever som veksler mellom skole og praksis er mer motiverte og lærer mer, viser en ny rapport. – Vi trenger flere gode fagarbeidere i fremtiden. Da må vi ha utdanningsløp som motiverer flere til å gjennomføre og utdanningsløp som næringslivet støtter opp om, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Blant elevene som fikk veksle mer mellom skole og praksis var gjennomføringen like god eller bedre, sammenliknet med elever i ordinært løp. Forsøket med vekslingsløp i videregående opplæring startet i 2014-15 og involverer elever i helsearbeiderfaget, byggfag, bilfag og service- og samferdsel. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU og FAFO evaluert forsøket med vekslingsmodeller i yrkesfagene.
Rapporten viser at forsøket har gitt bedre samarbeid og større forståelse mellom skole, bedrift og opplæringskontor. Aktørene har fått større innsikt i hva eleven må ha vært igjennom på skolen før han kan går ut i praksis i bedrift og hvordan bedriften kan dekke ulike deler av læreplanen.
– Mange av elevene er fornøyde og mener de lærer mer av å jobbe med konkrete arbeidsoppgaver, og at det er lettere å forstå det de lærer på skolen. Samtidig ser vi at vekslingsmodell ikke er en løsning som passer alle elever, sier Sanner.
- Vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen innebærer hyppigere veksling mellom skole- og bedriftsbasert opplæring sammenlignet med det vanlige løpet (2+2-modellen). Det innebærer også at elevene går tidligere ut i bedrift og lære.
- Forsøkene ble satt i gang fra skoleåret 2013-2014.
- Formålet med utprøving av vekslingsmodeller var å finne en måte å øke gjennomføringen med fagbrev, sikre fremtidig kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgsyrkene.
Passer best for de mest motiverte
Forsøket viser at de mest motiverte elevene ønsker å begynne tidlig i en bedrift og synes læringen i arbeidslivet er meningsfull. Samtidig viser rapporten at andre ikke er modne for å ta vanskelige valg rundt utdanning og yrke, og kan ha problemer med bytte ut klassefelleskapet og ungdomsmiljøet med et voksent arbeidsmiljø.
– Noen av elevene opplevde at det var krevende, både sosialt og faglig, å gå ut i et voksent arbeidsmiljø i en alder av 16 eller 17 år. Denne løsningen forhindrer ikke frafall blant dem som sliter mest med motivasjonen fra før, de trenger andre tiltak. Men vi ønsker at vekslingsmodell skal kunne tilbys der det passer, sier Sanner.
Ulike erfaringer
Rapporten viser at de ulike fagene og bransjene har hatt ulik erfaring med forsøkene. Blant annet følte enkelte bedrifter at de mistet kontroll og innflytelse med vekslingsmodellen på når og hvilke lærlinger de fikk inn. Andre bransjer har takket nei til å være med fordi de mener modellen ikke fungerer for dem. Rapporten konkluderer derfor med at dette bør være et supplement som kan brukes lokalt.
- Ny struktur for yrkesfaglige utdanninger: Fra 2020 vil elevene få tidligere spesialisering.
- Fornyer fellesfagene i videregående opplæring, og styrker med dette yrkesrettingen av fellesfag som matematikk og norsk.
- Et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen.
- Fortsetter satsing på etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere gjennom Yrkesfaglærerløftet. Hospiteringsordning og lektor 2-ordning for yrkesfag videreføres.
- Yrkesfagelever får rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Det gjør veien fra yrkesfag til høyere utdanning enklere for de som ønsker dette.
- Lærlingtilskuddet har blitt økt syv ganger siden 2014, og har dermed økt med totalt 21 000 kroner per lærekontrakt. Det gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.
- Skjerpet krav om bruk av lærlinger ved offentlige anbud og ny strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.
- Gjort det mulig å bytte fra studieforberedende linjer til yrkesfag uten å gå første året år om igjen.
- Regjeringen styrket yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013 - 2017.