Historisk arkiv

Aldri før har så mange fått studieplass

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

I år har rekordmange fått plass ved landets universiteter og høyskoler. 108 000 søkere har den siste uken fått tilbud om studieplass. Det er en økning på 8000 sammenlignet med fjoråret.

- Annerledesåret 2020 fortsetter å sette rekorder, men i denne sammenhengen er det med positivt fortegn. Nå kan over hundre tusen glede seg over å skulle ta steget inn i studielivet, kanskje for aller første gang. Det er godt nytt. Kompetanse blir det viktigste drivstoffet for både offentlig og privat sektor i årene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Flere kvalifiserte søkere og økte poenggrenser

Av de 149 541 som søkte er over 135 742 kvalifiserte for opptak til minst ett studium, viser tallene fra Samordna opptak. Det betyr at det er 12 prosent flere kvalifiserte søkere i 2020 enn i 2019.

- For å møte den økte etterspørselen, har vi satt av penger til 4000 nye studieplasser bare i år, sier Asheim.

Totalt har 8 av 10 kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass, og av disse har mer enn halvparten kommet inn på sitt førstevalg. I år er det 27 743 kvalifiserte søkere som ikke har fått plass i hovedopptaket.

- I år er det rekordmange kvalifiserte søkere. Det er veldig bra. Det betyr at næringslivet, sykehus og skoler om noen år vil få tilgang på enda flere flinke folk. Når flere søker og flere er kvalifisert til plassene, er det også naturlig at poenggrensene for å komme inn på populære studier går noe opp, sier Asheim.

Medisin, nanoteknologi og honours-programmet i realfag er blant studiene med høyest poenggrense. Studier i fotojournalistikk, friluftsliv og europastudier med spansk er blant studiene hvor poenggrensen har økt mest. Se oversikt i faktaboks.

I år får 364 flere enn i fjor plass på en lærerutdanning                  

Totalt har 11 741 søkere fått tilbud om studieplass på lærerutdanning for skole eller barnehage. Dette er 364 flere enn i fjor. Det er stort behov for flere kvalifiserte lærere, særlig på de laveste trinnene. Derfor er det i år satt av 7 millioner til å rekruttere flere lærerstudenter.                

- Tidligere i vår var jeg bekymret over at færre hadde lærerutdanning som sitt førstevalg når de søkte. Derfor er jeg glad for at flere av søkerne er kvalifiserte enn tidligere. Det tyder på at folk har tilpasset seg det økte kravet til karakter i matematikk. Totalt har dermed flere fått plass på en av lærerutdanningene våre i år, sier Asheim.

Det er nesten like mange som i fjor har fått tilbud om plass på grunnskolelærerutdanningene. På barnehagelærerutdanningen er det flere enn noensinne som har fått plass.

403 flere har fått plass på sykepleierutdanningen

Økningen i antallet sykepleierstudenter henger sammen med at det er planlagt 250 flere studieplasser på sykepleien sammenlignet med i fjor.

Også andre helsefagutdanninger er svært populære: Nesten 18 000 har fått plass. De siste årene har regjeringen økt kapasiteten i helse- og sosialfagutdanningene. Bare i revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det tildelt over 1 100 studieplasser til helse- og sosialfagutdanninger, som starter opp allerede til høsten.

Økningen i antall studenter er størst på historiefag, IKT og økonomi og administrasjon

Informasjonsteknologi (IKT) er et av studiene som øker mye. Mer enn 18 prosent har fått tilbud om studieplass på IKT, og kvinneandelen fortsetter å stige. De siste årene har regjeringen tildelt midler til mange nye studieplasser innen IKT.

- Vi vet at arbeidslivet har et stort behov for flere mennesker med IKT-kompetanse. Derfor har vi gitt penger til 1530 nye IKT-relaterte studieplasser, i tillegg til de 1 400 som kom i revidert budsjett nå i år, sier Asheim.

Også historiefag, økonomisk-administrative, mediefag og samfunnsfag mye. På alle disse har mer enn 10 prosent flere søkere fått plass enn i 2019. Økningen er også markant for landbruksstudier og realfag.

Flere vil ha kompetansepåfyll

I år er det også flere enn tidligere som har søkt og fått plass på ulike årsstudier, eller som vil fortsette utdanningen på masternivå.

- Koronakrisen kan nok forklare en del av økningen i antallet søkere. Når plutselig mange flere vil studere er det ofte et uttrykk for færre muligheter på arbeidsmarkedet. Isolert sett er selvfølgelig ikke det et godt tegn. Men det viser to ting jeg mener vi bør være glade for. Mange ser verdien av utdanning og mange bruker tiden utenfor arbeidslivet til å fylle på med kompetanse, sier Asheim.

Fakta

  • Totalt har 107 999 søkere fått tilbud om studieplass i årets Samordna opptak (SO). Det er dermed sendt ut 8680 flere studietilbud enn i fjorårets opptak. Dette er en økning på 8,7 prosent sammenliknet med fjoråret.
  • I alt søkte 149 541personer om opptak til høyere utdanning innen søknadsfristen 15. april i år. Av disse er over 135 742 kvalifiserte for opptak til minst ett studium.
  • 80 prosent av de kvalifiserte søkerne fått tilbud om studieplass, og over halvparten av disse har kommet inn på sitt førstevalg.
  • Etter hovedopptaket kan du søke på ledige studieplasser. Disse legges ut fortløpende på sidene til Samordna opptak.
  • Alder: Økningen i tilbud om studieplass er størst i de yngste aldersgruppene. I år er det 3191 flere 19-åringer som får tilbud om studieplass, sammenlignet med 2019. Det er økning i antall kvalifiserte søkere og tilbud i alle aldersgrupper i årets opptak
  • Kjønnsfordeling: 60,2 % kvinner og 39,8 % menn har fått tilbud om studieplass i hovedopptaket.

Poenggrenser

De 10 studiene med høyest poenggrense i førstgangsvitnemålskvoten

Studienavn

Lærested

2019

2020

Honoursprogram, Realfag

UIO

61.1

62.7

Medisin

NTNU

61.0

62.0

Medisin, høst

UIO

60.7

61.6

Nanoteknologi

NTNU

61.0

61.1

Industriell økonomi og teknologiledelse

NTNU

60.3

60.7

Medisin, vår

UIO

59.1

60.2

Medisin

UIB

59.2

60.1

Medisin

UIT

59.0

60.0

Kybernetikk og robotikk

NTNU

59.4

60.0

Honoursprogram, Humaniora, Filosofi og lingvistikk

UIO

56.6

59.7

De 10 studiene med høyest poenggrense i ordinær kvote

Studienavn

Lærested

2019

2020

Medisin, høst

UIO

68.5

69.0

Medisin, vår

UIO

67.5

68.1

Medisin

NTNU

67.3

67.9

Medisin

UIB

67.0

67.7

Medisin

UIT

66.9

67.6

Honoursprogram, Realfag

UIO

66.6

67.1

Psykologi, høst

UIO

66.6

66.8

Odontologi

UIO

65.6

66.1

Psykologi, vår

UIO

65.7

65.7

Odontologi

UIB

65.3

65.4

De 10 studiene som har størst økning i poenggrensen fra i fjor, førstegangsvitnemålskvote

Studium

Lærested

2019

2020

Landskapsarkitektur, 5-årig master

AHO

112,9*

145,8*

Økonomi og administrasjon, årsstudium

HiNN

34,8

48,6

Geografi, årsstudium

NTNU

38,6

49,5

Drama og teater, årsstudium

NTNU

38,4

49,2

Økonomi og ledelse

NTNU

30,5

40,9

Italiensk, årsstudium

UiO

33,4

43,7

Litteratur, film og teater, årsstudium

UiA

39,3

49,1

Paramedisin, bachelor

UiT

46,9

56,5

Friluftsliv, årstudium

Nord universitet

33,6

42,5

Tegnspråk, årsstudium

NTNU

37,2

45,8

De 10 studiene som har størst økning i poenggrensen fra i fjor, ordinær kvote

Studium

Lærested

2019

2020

Fotojournalistikk, bachelor

OsloMet

50,2*

70,7*

Friluftsliv, årsstudium

Nord universitet

45

59,2

Europastudier med spansk, bachelor

NTNU

33,2

45,8

Klassiske språk, bachelor

UiO

41,9

54

PR, kommunikasjon og media, bachelor

HiVolda

32,4

44

Spansk, årsstudium

NTNU

42,8

54,2

Økologi og naturforvaltning, bachelor

NMBU

42,7

53,8

Naturforvaltning, årsstudium

Nord universitet

37,6

47,6

Teknologidesign og ledelse, årsstudium

NTNU

47,2

56,9

Idéhistorie, årsstudium

UiO

52,3

61,6

*Disse studiene har lokalt bestemte poeng for opptaksprøver med i poengsummen.