Historisk arkiv

Flere lærere per elev og flere kvalifiserte lærere i skolen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Nye tall viser at det er 234 flere lærerårsverk til ordinær undervisning i offentlige grunnskoler i år enn i fjor. Siden skoleåret 2017-18 har det vært en økning på 2 400 årsverk. Flere skoler oppfyller nå lærernormen.

– Målet vårt er å sikre tidlig innsats og tettere oppfølging av elevene, slik at ingen blir hengende etter. Tallene viser at satsingen vår virker. Nå er det flere lærere per elev, og elevene møter oftere lærere med fordypning i fagene de underviser i, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at 83 prosent av skolene på 1.-4. trinn oppfyller lærernormen, noe som er en liten økning siden forrige skoleår. 93 prosent av grunnskolene oppfyller normen på 5.-7. trinn. På 8.-10. trinn oppfyller 88 prosent av grunnskolene normen.

– Jeg er glad for at vi nå ser at lærertettheten øker i norsk skole. Dette året har vist oss hvor viktig lærere er i barns liv, og at det å ha en tett og god relasjon til elevene er viktig. Lærernormen sikrer flere lærere til å se hvert enkelt barn og gi opplæring tilpasset den enkelte, og nå ser vi resultater av denne. Jeg forventer at alle kommuner jobber med mål om å øke lærertettheten slik at normen oppfylles i hele landet, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Behov for flere lærerårsverk

Blant skolene som ikke oppfyller lærernormen, er det mange av dem som mangler mindre enn ett årsverk. Men fortsatt mangler nærmere 500 årsverk for at alle skolene skal oppfylle normen. Behovet er størst i kommuner som har over 20 000 innbyggere. Disse kommunene trenger nærmere 400 årsverk for å oppfylle normkravene.

Tallene viser at 19 prosent av de offentlige grunnskolene har behov for flere undervisningsårsverk for å oppfylle normen.

– Det viktigste for elevenes læring er en god lærer og vi trenger flere av dem inn i norske klasserom. Vi har fått på plass femårig masterutdanning, skjerpet opptakskravene, innført kompetansekrav og nye karriereveier i skolen. Summen av dette mener jeg bidrar til å gjøre læreryrket mer attraktivt, noe disse tallene kan tyde på., sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H)

Flere kvalifiserte lærere

Da lærernormen ble innført høsten 2018 økte andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte fra 4,0 til 4,2 prosent i offentlige grunnskoler. I år er det en nedgang til 3,6 prosent. Det betyr altså at andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte har gått ned, til tross for at vi har fått betraktelig flere lærerårsverk som følge av lærernormen.

– Vi var litt bekymret for at normen ville føre til at flere måtte ta i bruk ukvalifiserte lærere. Disse tallene viser heldigvis at dette ikke ser ut til å være tilfelle så langt, sier Melby. 

Les mer om GSI-tallene her

Andel grunnskoler som oppfyller kravene i norm for lærertetthet 2020-21. Offentlige grunnskoler
Andel grunnskoler som oppfyller kravene i norm for lærertetthet 2020-21. Offentlige grunnskoler Foto: Kunnskapsdepartementet

 

Om norm for lærertetthet

I 2017 vedtok Stortinget å innføre en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer. Fra høsten 2018 var målet at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.-10. trinn.

Fra august 2019 ble normen skjerpet til 15 elever på 1.–4. trinn, og 20 elever på 5.–10. trinn.

I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt.

Norm for lærertetthet gjelder offentlige skoler, og det er offentlige skoler som er inkludert i dette notatet.