Kompetansereformen skal sørge for at ingen går ut på dato i norsk arbeidsliv

Andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov har økt de siste årene. I 2016 meldte kun fire prosent av bedriftene om dette, mens dette i 2019 hadde økt til ni prosent. Samtidig er andelen som tar videreutdanning lavere nå enn for ti år siden. I 2009 var det ti prosent, i 2019 deltok seks prosent. 

–Kompetansereformen handler om mennesker. De med lav eller ingen utdanning vil ha færre jobber å gå til og mange vil oppleve at deres kompetanse må oppgraderes, også de med lang utdanning. Reformen skal sikre at vi får utnyttet den ressursen alle enkeltmenneskene i landet vårt representerer, og at bedrifter får tilgang på den kompetansen de trenger for å være konkurransedyktige, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Det skal bli enklere å ta utdanning for flere
Regjeringen vil gjøre det enklere for voksne å ta utdanning gjennom hele livet. Derfor vil regjeringen fjerne kravet om at du må studere minst 50 prosent for å få støtte i Lånekassen, gi tilleggslån til livsopphold for voksne som vil fullføre videregående og gjøre det enklere å ta opp lån for de over 45 år.

Regjeringen vil også sette i gang seks nye treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling innen varehandelen, reiselivsnæringen, frisørnæringen, mat- og drikkevareindustrien, anleggsbransjen og elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen.

–Vi må gå bort fra et system der vi først utdanner oss og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Derfor skal vi gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne med familie, stasjonsvogn og jobb. Bransjeprogrammene har vært populære både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er et godt eksempel på utdanning som er godt tilrettelagt for de som allerede er i jobb, sier Asheim.

 Regjeringen foreslår følgende tiltak i meldingen:

• Tillate fagskoler å tilby kortere tilbud – regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør.
• Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten
• Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler gjennom Diku.
• Gjennomgå regelverket for egenbetaling i høyere utdanning – gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast, men regjeringen vil gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, spesielt vurdere behovet for endringer slik at vi kan få for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid.
• Videreutvikle Kompetanseprogrammet – det er et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt prøve ut tiltak. Programmet forvaltes av Kompetanse Norge.
• Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform – denne skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.
• Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle uansett hvor i landet de bor.
• Videreutvikle trepartssamarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Faktaboks: I denne perioden har regjeringen gjort følgende:

• Etablert en ordning med tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud. Ordningen gir mulighet for fagskoler, universiteter og høyskoler til å søke om tilskudd til å utvikle nye, fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet. I 2019 ble det det tildelt 65 millioner kroner til fleksible tilbud innenfor digitalisering.
• Etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling: Staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. I 2019 etablerte regjeringen og partene i arbeidslivet bransjeprogram for kommunal helse- og omsorgssektor og et for industri- og byggenæringen. I 2020 utvides ordningen til seks nye bransjer. Bransjene er varehandelen, reiselivsnæringen, frisørnæringen, mat- og drikkevareindustrien, anleggsbransjen og elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen.
• Lyst ut midler til utvikling og drift av fleksible studietilbud, inkludert videreutdanninger. Diku lyste ut 91 millioner kroner til dette i 2019.