Nå fornyer regjeringen valgfagene i ungdomsskolen

Styrker interessen for yrkesfag og programmering

Regjeringen ønsker å styrke den praktiske og utforskende dimensjonen i skolen. Dette skal også prege de nye læreplanene for valgfag. Valgfagene skal støtte opp under læringen i andre fag, men valgfagene har også egne læreplaner som skolene må forholde seg til.

Til nå har læreplanene i valgfagene programmering og praktisk håndverk vært forsøksplaner. Nå blir også disse valgfagene et permanent tilbud.  

– De nye valgfagene vil gi elevene mulighet til å prøve ut sider ved programmering og ulike håndverksfag. Jeg mener det kan bidra til å øke interessen for digitalisering og yrkesfag. Flere av valgfagene kan blant annet gjøre elevene bedre rustet til å velge utdanningsprogram på videregående, sier Sanner.

Nye navn og oppdatert innhold

Vi beholder dagens valgfag, men i høringen foreslår vi å endre navn på flere av dem, og oppdatere det faglige innholdet.

For eksempel foreslås det at valgfaget "Natur, miljø og friluftsliv" bytter navn til "Friluftsliv". Faget skal legge større vekt på praktisk friluftsliv og elevene skal lære mer friluftsliv gjennom å være i naturen. I dette valgfaget skal det for eksempel legges til rette for at elevene skal kunne gjennomføre båtførerprøven der forholdene ligger til rette for det.

Et annet eksempel er valgfaget "Sal og scene" der det foreslås å bytte navn til "Produksjon for scene". Det kan tydeliggjøre at faget skal gi elevene erfaring med alle delene i en scenisk produksjon, fra planlegging til ferdig produkt, og de skal få forståelse for at alle delene er like viktige. (se mer om de øvrige valgfagene i høringsnotatet og i tabellen under).

Elever i både grunnskolen og videregående skole skal få nye læreplaner fra høsten 2020. Fornyelsen er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Målet er å gi skolen et verdiløft, og legge til rette for at elevene lærer mer gjennom å lære på en bedre måte.

Se mer i høringsnotatene på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Høringsfristen er 14. april.

Fakta om valgfag

• Læreplanene i valgfag beskriver ett års opplæring (57 årstimer) og skal kunne brukes på alle årstrinn på ungdomstrinnet. De skal også kunne brukes i aldersblandede elevgrupper.
• Skolen kan velge mellom 16 valgfag, men hver skole må tilby minst to valgfag.
• Elevene på ungdomstrinnet kan velge å ha samme valgfag flere ganger eller nytt for hvert år, men de får én samlet standpunktkarakter på vitnemålet.

Tabellen under viser hvilke valgfag det foreslås nye navn for og hvilke fag de bygger på, i dag og i de nye læreplanene:

Valgfag	Nytt navneforslag	De øvrige fagene de bygger på i dag	De øvrige fagene de bygger på i de nye læreplanene
Praktisk håndverksfag		Nytt fag	Kunst og håndverk/duodji og utdanningsvalg
Programmering		Forsøksplan	Matematikk, naturfag, musikk, kunst og håndverk/doudji
Fysisk aktivitet og helse		KRØ, mat og helse	KRØ, mat og helse
Sal og scene	Produksjon for scene	Musikk, kunst og håndverk/Doudji	Musikk, kunst og håndverk/doudji
Natur, miljø og friluftsliv	Friluftsliv	Kroppsøving, naturfag, samfunnsfag	Kroppsøving, samfunnsfag
Design og redesign		Kunst og håndverk/doudji, samfunnsfag	Kunst og håndverk/doudji, samfunnsfag
Innsats for alle		Samfunnsfag, KRLE	Samfunnsfag, KRLE
Teknologi i praksis	Teknologi og design	Matematikk, naturfag, kunst og håndverk/doudji	Matematikk, naturfag, kunst og håndverk/doudji
Produksjon av varer og tjenester	Utvikling av produkter og tjenester	Kunst og håndverk, mat og helse	Kunst og håndverk, mat og helse, samfunnsfag
Trafikk		Naturfag, matematikk, kroppsøving	Naturfag, samfunnsfag, kroppsøving
Medier og informasjon	Medier og kommunikasjon	Norsk/samisk, samfunnsfag	Norsk/samisk, samfunnsfag, kunst og håndverk
Forskning i praksis	Ideer og utforskning	Matematikk, naturfag, samfunnsfag	Naturfag, samfunnsfag, norsk/samisk
Internasjonalt arbeid		Engelsk, fremmedspråk, samfunnsfag	Engelsk, fremmedspråk, samfunnsfag, KRLE
Reiseliv		Samfunnsfag, norsk/samisk, engelsk, fremmedspråk	Samfunnsfag, norsk/samisk- fremmedspråk, naturfag
Levande kulturarv	Kulturarv	Mat og helse, kunst og håndverk/ douji,     musikk	Mat og helse, kunst og håndverk/douji, musikk, samfunnsfag, naturfag, norsk/samisk
Demokrati i praksis		Samfunnsfag, KRLE, norsk/samisk	Samfunnsfag, KRLE, norsk/samisk

 

 

FAKTA: Hva er fagfornyelsen?

• Fagfornyelsen er navnet på arbeidet med de nye læreplaner som skal tas i bruk i grunnopplæringen fra og med skoleåret 2020.
• Undersøkelser og tilbakemeldinger viste at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det har vært vanskelig for lærerne å prioritere det viktigste stoffet i faget. Det er uklar progresjon i og mellom fag. Elevene får heller ikke nok tid til faglig forståelse og fordypning.
• I 2017 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny overordnet del av læreplanverket. Den utdyper verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf og beskriver prinsippene for skolens praksis.
• Utdanningsdirektoratet har jobbet sammen med grupper av lærere, pedagoger, forskere og andre fagfolk for å utarbeide kjerneelementer i alle fag. Kjerneelementene ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2018, og utkastene til læreplaner som ble sendt på høring var basert på disse. Kunnskapsdepartementet har i arbeidet med de nye læreplanene også hatt en egen referansegruppe som består av de sentrale partene i skolesektoren og Sametinget. Disse har regelmessig gitt tilbakemeldinger til departementet. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.

• Fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess og alle har kunnet gi innspill til læreplanene i ulike faser. Det har vært et stort engasjement, og bare i høringen som ble arrangert i vår, kom det inn over 7000 svar. Totalt har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20 000 innspill.
• De nye læreplanene i fellesfagene og de gjennomgående fagene i grunnopplæringen ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i november 2019.

 

Fakta om de nye læreplanene

• Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i læreplanene.
• De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres.

• De nye læreplanene skal gi elever og lærere mer tid til fordypning, slik at elevene forstår stoffet og kan bruke det de har lært i andre sammenhenger.
• Læreplanene skal være relevante og fremtidsrettede, og elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger som har betydning for dem selv og samfunnet.

• De nye læreplanene vil bli tatt i bruk i skolen høsten 2020. Første kull med elever som får de nye læreplanene fra 1. klasse, går ut av grunnskolen våren 2030.
•  

Hva blir nytt i skolen fra høsten 2020?

• Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Disse tre temaene inngår i fagene der dette er naturlig, og samlet bidrar fagene til en helhetlig forståelse av temaene.
• Flere fag blir mer praktiske og utforskende. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative.
• Læring gjennom lek blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna.
• Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft i skolen. Verdiene fra formålsparagrafen beskrives i overordnet del, og skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære. Alle fag får nye verditekster som skal bidra som bindeledd mellom verdigrunnlaget i formålsparagrafen og kompetansemålene.
• Nye kompetansemål skal bidra til at elevene skal kunne lære og bruke kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
• Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette innebærer viktige sider ved digitalt medborgerskap, som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet, men også digital skaperkraft, programmering og algoritmisk tenkning.
• Kritisk tenking blir en mer sentral del av innholdet i de nye læreplanene. Elevene skal for eksempel øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Det innebærer også at de skal utvikle evnen til å foreta etiske vurderinger og bli fortrolige med etiske problemstillinger.
• Det er utformet yrkesrettede og yrkesfagspesifikke deler for læreplaner på yrkesfag i videregående opplæring. Dette gjelder for fagene matematikk, naturfag, norsk og engelsk. De yrkesfagspesifikke delene skal utgjøre 20-30 prosent av læreplanene på det aktuelle trinnet.
  • I matematikk og naturfag er det utviklet egne deler som står til hvert utdanningsprogram.
  • I norsk og engelsk er det utviklet yrkesrettede deler som skal passe til alle utdanningsprogram.

Les mer
Se alle de nye læreplanene på Udir.no
Mer om bakgrunnen for fagfornyelsen kan du lese her.
Digital læreplanvisning