Norske 5. klassinger blant de beste i matematikk og naturfag

– Det er gledelig at norske 5. klassinger fortsetter å gjøre det bra i matematikk og naturfag. Det viser at det jobbes godt med realfag på barnetrinnet. Samtidig ser vi at utviklingen på ungdomstrinnet kan bli bedre. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) måler elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag. 64 land har deltatt. I dag blir resultatene for 2019 offentliggjort.

I matematikk er det bare 5. klassinger i Russland, Nord-Irland og England som gjør det bedre enn de norske, om man ser på de europeiske landene (se figur).

I naturfag er norske 5. klassinger blant de beste i Europa, men Finland gjør det best av de nordiske landene.

Prestasjonene til norske 5. klassinger i både matematikk og naturfag har vært stabilt gode siden TIMSS 2015. Også da presterte norske 5. klassinger blant de beste i Europa.

En nedgang på ungdomstrinnet

På ungdomstrinnet presterer norske elever rundt det internasjonale gjennomsnittet i matematikk, som de også gjorde i 2015. Det er på nivå med elevene i Finland og Sverige.

I naturfag skårer norske 9. klassinger også rundt gjennomsnittet. Det gjorde de også i 2015. 

Realfag har vært et viktig satsingsområde for regjeringen, og det har vært gjennomført flere tiltak som del av realfagsstrategien "Tett på realfag". Tiltakene inkluderer realfagskommuner, videreutdanning for lærere, talentsentre og én ekstra naturfagstime på barnetrinnet.

– I høst innførte vi helt nye læreplaner der både matematikk- og naturfaget blir mer praktisk og variert, og legger bedre til rette for dybdelæring. Dette er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006, og det er viktig at skolene får tid til å ta de nye læreplanene i bruk før det vurderes nye tiltak, sier Melby.

Forskerne peker på flere mulige forklaringer på hvorfor norske 9. klassinger ikke presterer like godt som 5. klassingene:

• Norge er blant de landene med færrest timer i naturfag på ungdomstrinnet. For eksempel har Finland 142 timer naturfag på ungdomstrinnet, Norge har 88 timer.
• Mange elever undervises av lærere uten spesialisering i naturfag. Andelen lærere med spesialisering har stått stille siden 2015 blant de som deltar i denne undersøkelsen, men den har økt kraftig i matematikk.

– God kompetanse i matematikk og naturfag er viktig for den enkelte og for samfunnet. For å møte behovet for å øke denne kompetansen hos norske elever, tilrettelegger de nye læreplanene for dybdelæring og varierte undervisningsmetoder. En stor satsning på etter- og videreutdanning for lærere er også viktige virkemidler, sier direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Ingen kjønnsforskjeller. Lite mobbing

TIMSS 2019 viser ingen kjønnsforskjeller i resultatene. Den viser også at norske elever i større grad trives på skolen sammenlignet med andre land, og andelen som opplever mobbing har gått ned siden 2015.   

– Det er viktig at elevene trives. Da lærer de også mer. Dette viser at det jobbes godt med læringsmiljøene på mange skoler, sier Melby.

Figur TIMSS 2019. Matematikk. Resultater for barnetrinnet.

Figur TIMSS 2019. Naturfag. Resultater for barnetrinnet.