Norske skoler var stengt på grunn av korona i ni uker – mot 14 uker i gjennomsnitt i OECD-landene

Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land om blant annet deltakelse i og gjennomføring av utdanning, utdanningsnivå, ressursbruk og hvordan landene organiserer undervisningen. I årets rapport har forskerne også tatt for seg konsekvenser av Covid 19-pandemien. I Norge ble skolene stengt 12. mars, og ble gradvis gjenåpnet fra 27. April. For norske elever medførte skolestengningen at elevene gikk glipp av fysisk tilstedeværelse på skolen i 20 timer hver uke på barnetrinnet og 23 timer hver uke på ungdomstrinnet, ifølge beregningene fra EaG. I likhet med flere andre land la norske skoler om undervisningen og ga i stedet elevene digital hjemmeundervisning.

– Selv om også norske elever mistet mye undervisning i deler av perioden skolene var stengt, gjorde skoler og lærere en imponerende innsats når de på rekordtid kastet seg rundt og sørget for at elevene fikk hjemmeundervisning. For de fleste ble hjemmeundervisningen løst ved hjelp av digitale læremidler, og her er vi i Norge langt fremme – noe som har vist seg å komme godt med i denne perioden, understreker Melby.

Konsekvenser for utenlandsstudenter

I tillegg til å påvirke utdanningssystemet på grunnskole og videregående skole-nivå, er koronapandemien ventet å påvirke internasjonalisering i høyere utdanning kraftig. Generelt har Norge en noe lavere andel internasjonale studenter enn andre OECD-land, men også ved flere norske universiteter og høyskoler blir mottak av studenter fra utlandet satt på vent. Norge har en høyere andel studenter som studerer i utlandet, og for disse kan pandemien skape utfordringer.

– Jeg forstår godt at mange som har planlagt å studere i utlandet er usikre på hvordan dette vil bli. Det er likevel ikke slik at du bør droppe alle planer om utenlandsstudier neste år. Mitt mål er at vi raskest mulig skal tilbake til normalen og jeg vil oppfordre universitetene og høyskolene til å planlegge for utveksling som normalt til våren, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Som følge av koronapandemien er arbeidsledigheten blant unge voksne uten høyere utdanning også ventet å øke, ifølge Education at a Glance. Før pandemien brøt ut var ledigheten blant unge mellom 25 og 34 år uten høyere utdanning åtte prosent – mot tre prosent blant dem i samme aldersgruppe med høyere utdanning.

Halvparten fullfører yrkesfag på normert tid

Ifølge rapporten fra EaG ligger Norge lavt sammenliknet med andre OECD-land når det gjelder gjennomføring i yrkesfaglig opplæring. Mens 76,8 prosent av elevene fullførte studieforberedende utdanningsprogrammer på normert tid, fullførte kun 51,6 prosent av elevene som begynte på et yrkesfaglige utdanningsprogrammer i 2012. Dette inkluderer elever som begynte på yrkesfag, men som fullførte studieforberedende.

Til sammenligning fullførte i gjennomsnitt 62,5 prosent av elevene som begynte på yrkesfag i OECD-landene. Ser man på fullføring etter normert tid pluss to år er bildet imidlertid mer positivt: Da har 67 prosent av elevene som begynte på yrkesfag i Norge fullført.

– Utviklingen er veldig positiv, men vi har stadig en vei å gå for at flest mulig skal fullføre videregående. Norge er et av landene i undersøkelsen hvor gjennomføringen

har økt mest de siste årene, og Norge er også blant landene hvor gjennomføringen i yrkesfagene øker mye, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Investerer mye i barnehage og skole

Norge er blant OECD-landene som har størst andel barn i barnehage. I rapporten skiller Norge seg ut ved at nesten alle toåringer går i barnehage. Sammen med Danmark, Island, Israel og Sverige er også Norge det landet som investerer klart mest i barnehager med over 1% av BNP.

– Å bidra til at alle barn får en god start og like muligheter til å lykkes, er den viktigste investeringen vi kan gjøre som samfunn. Barnehagen er viktig for både lek, læring og trivsel, sier Melby.

Retten til barnehageplass er gradvis blitt utvidet de siste årene. Tidligere hadde kun barn som fylte ett år innen utgangen av august, rett til plass fra august det året. I 2016 ble retten utvidet slik at barn som fyller ett år i september eller oktober, har rett på plass samme måned som de fyller ett år, og i 2017 ble retten ytterligere utvidet til barn født i november.

– Et inkluderende og godt tilpasset pedagogisk barnehagetilbud er viktig for den sosiale utjevningen. Det bidrar til å forbedre utdanningssystemet og ruste barna for videre skolegang, sier Melby.

Les hele rapporten Education at a Glance 2020