Setter i gang strakstiltak for å få ned smitten blant innvandrere

Flere av tiltakene handler om å nå ut med informasjon, og tilpasse den til ulike grupper.

– Ekspertgruppen mener at mange av tiltakene som allerede er satt i gang har vært nyttige, men at de ikke er tilstrekkelige. Når vi ser at andelen smittede og innlagte på sykehus er såpass mye høyere blant innvandrere, må vi gjøre mer for å nå ut til de aktuelle gruppene. Det gjelder både informasjon om smittevernreglene og hvordan det er praktisk mulig å følge dem, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. 

Foreslår "si nei"-kampanje

Ekspertgruppen har fått tilbakemeldinger om at det i mange miljøer eksisterer et stort press for å bli med på større sosiale aktiviteter, til tross for råd og regler om smittevern.

– Vi foreslår at arbeidet med å gjennomføre målrettede kampanjer styrkes og at sosialt press tematiseres. For eksempel kan en kampanje med tittelen "si nei" vurderes for å bevisstgjøre om de juridiske og helsemessige konsekvensene av å bryte smittevernreglene, sier direktør for integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og leder av ekspertgruppen, Libe Rieber Mohn.

– Dette ser vi ingen grunn til å vente med. Vi gir nå et oppdrag til underliggende etater om å sette i gang en informasjons- og holdningsskapende kampanje, sier Melby.

Flerspråklig koronatelefon og nasjonalt smittesporingsteam

Ekspertutvalget foreslår at dagens koronatelefon utvides til å inkludere de største minoritetsspråkene i Norge. Videre foreslår utvalget et flerspråklig nasjonalt smittesporingsteam som har særskilt kompetanse på migrasjonshelse og som mestrer de vanligste minoritetsspråkene.

– For å hindre smittespredning må alle grupper i samfunnet med. Vi vet at for innvandrere med dårlige norskkunnskaper kan det være vanskelig å finne oppdatert og korrekt informasjon. Vi vil derfor følge opp forslaget fra ekspertgruppen og utvide dagens koronatelefon til å dekke de største minoritetsspråkene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.   

Folkehelseinstituttet har allerede etablert et smittesporingsteam med språkkompetanse på blant annet engelsk og polsk. Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med instituttet vurdere om teamet kan utvides ytterligere med helsepersonell som snakker andre relevante minoritetsspråk.

Ekspertgruppen foreslår 29 tiltak

Ekspertgruppen ble opprettet 16. november i år og fikk i oppdrag å vurdere eksisterende tiltak, og foreslå nye, for å redusere koronasmitte i innvandrerbefolkningen. Gruppen har vært ledet av direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Libe Rieber-Mohn, og har for øvrig bestått av representanter fra Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Oslo kommune, Caritas, MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn og Institutt for samfunnsforskning.

– Formidling av kritisk informasjon og beskjeder fra myndighetene må ta høyde for at vi nå har en helt annen befolkningssammensetning enn for noen år tilbake. Pandemien har vist oss at formidling av informasjon til personer som ikke behersker norsk eller data bør være et tema i all planlegging av samfunnssikkerhet og beredskap. Det bør være et læringspunkt til senere kriser, sier Libe Rieber Mohn.

Gruppen foreslår 29 tiltak fordelt på fire kategorier: 1) smittevern og forebygging 2) tiltak for økt testing og bedre smittesporing 3) tiltak for økt gjennomføring av karantene og isolasjon 4) andre prioriterte informasjonstiltak.

• Les rapporten her (PDF, imdi.no)

Utenlandsfødte er overrepresentert i smittestatistikken

Totalt antall meldte covid-19-tilfeller med kjent fødeland siden pandemien startet og frem til og med uke 47, er det 35 prosent som er født utenfor Norge. Andelen med bekreftet smitte har vært høyest blant personer med fødeland Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan, Tyrkia og Eritrea. Smitten blant dem fra Eritrea, Somalia og Tyrkia har gått betydelig ned den siste uken.

Så langt har ikke Folkehelseinstituttet data som gjør det mulig å se i hvilken grad smitte skjer innenfor egen familie og sosiale krets. Rapporten viser imidlertid til erfaring fra smittesporingsarbeidet, som gir oss grunn til å tro at mye av smitten i innvandrerbefolkningen skjer innad i eget miljø, familie og sosiale krets.

Andelen smittede som er smittet i utlandet har gått betydelig ned den siste tiden. Likevel har betydningen av importsmitte vært en stor utfordring i perioder, og dette kan blusse opp igjen.

Flere årsaker til at innvandrere er mer utsatt

Ekspertgruppens gjennomgang viser at det er flere årsaker til overrepresentasjonen av smitte i enkelte innvandrermiljøer. I rapporten vises det blant annet til utfordringer knyttet til informasjon, sosialt press og stigma og enkelte kulturelle forhold. Også økonomisk sårbarhet trekkes frem som en barriere som står i veien for å overholde smittevernstiltak.

– Frykt for tap av inntekt kan være til hinder for å teste seg og gjennomføre karantene og isolasjon, for personer uten rett på sykepenger eller med svak tilknytning til arbeidslivet. Samtidig kan sosiale forventninger, manglende tillit til offisiell informasjon eller religiøse overbevisninger stå i veien for effektivt smittevern. Ekspertgruppens anbefalinger tar sikte på å redusere flere av disse barrierene, sier Libe Rieber Mohn.