Historisk arkiv

Nye analyser av fremtidens kompetansebehov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

For å planlegge best mulig for fremtiden trenger vi mer kunnskap om kompetansebehovene fremover. Regjeringen har besluttet å videreføre Kompetansebehovutvalget til 2026, med endret mandat.

Siden 2017 har Kompetansebehovsutvalget (KBU) gitt grundige faglige vurderinger av Norges fremtidige kompetansebehov. Tre omfattende rapporter har sikret myndigheter og arbeidsliv, både regionalt og nasjonalt, et godt grunnlag for å både planlegge og fatte gode beslutninger. Som del av regjeringens kompetansereform videreføres utvalget til 2026.

– Den siste tiden har vist oss hvor sårbare vi er i møte med store endringer. Arbeidslivet endrer seg raskt, og koronakrisen har forsterket dette. Ny teknologi og det grønne skiftet vil kreve nye kunnskap og kompetanse. Analysene fra kompetansebehovsutvalget gir oss et solid faglig grunnlag når vi utformer skal utforme tiltak, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Kompetanseutvalget får et justert mandat 

Kompetansebehovsutvalget videreføres med justert mandat og ny organisering. Et av de nye punktene i mandatet er at utvalget skal se på dimensjoneringen av utdanningssektoren. Utvalget skal ledes av direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, som får med seg et knippe eksperter som utnevnes for to år av gangen, i tillegg til partene i arbeidslivet som blir med videre. KBU vil ha et eget sekretariat i Kompetanse Norge.

– Jeg er både stolt og glad for å fortsette på arbeidet utvalget allerede har lagt ned. KBU får det beste ut av ekspertisen vi har i landet: Det er forsknings- og faktabasert, samt tett på partene i arbeidslivet, sier Sveinung Skule.

– Det er vanskelig å spå fremtiden. Derfor har vi også bedt utvalget beskrive dilemmaer når de vurderer fremtidige kompetansebehov. Fremover vil utvalget også få en viktig jobb med å se på det regionale kompetansebehovet. Det er nyttig for de som tar beslutninger lokalt, men til syvende og sist for alle de som har behov for å formalisere eller oppdatere kompetansen sin, sier Asheim.

  1. Formål

Formålet med Kompetansebehovsutvalget – KBU – er å frembringe den best mulige
faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Dette skal danne grunnlag for planlegging og strategiske kompetansebeslutninger – for både myndigheter og arbeidslivet, regionalt og nasjonalt.

  1. Bakgrunn

Frafall og feilvalg i utdanning, læring og arbeid er kostbart for den enkelte og samfunnet. For den enkelte er kostnadene både tapte lønnsinntekter og personlige belastninger. Fremover vil langt flere ha behov for ny kompetanse som følge av omstillinger i arbeidslivet både nasjonalt og globalt. Aldringen av befolkningen gjør også at vi kan og må arbeide lenger.

Dersom arbeidslivet ikke får tilgang på arbeidskraften som trengs eller ikke selv har en god forståelse av egne kompetansebehov, vil ikke arbeidslivet og samfunnet kunne få planlagt og løst oppgavene på best mulig måte. Dersom høyproduktive næringer som resultat ikke får vokse frem, kan Norge gå glipp av store fremtidige inntekter. Den teknologiske utviklingen, i stor grad drevet fram av den økende digitaliseringen, bidrar til at omstillingsbehovene ventes å være store fremover.

Kompetansebehovsutvalget har siden 2017 arbeidet med å frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlaget om Norges fremtidige kompetansebehov. Arbeidet har i stor grad tatt utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning. I alt tre rapporter er lagt frem for Kunnskapsdepartementet.

  1. Kompetansebehovsutvalget 2020 - 2026

Det er mange kilder til kunnskap. KBU har hittil gitt en solid forskningsbasert og omforent forståelse av kunnskapsgrunnlaget. KBU skal fremdeles være forskertungt, forsknings- og faktabasert kunnskap skal fortsatt til grunn for utvalgets videre arbeid.  Samtidig er det viktig at partenes erfaringer og innspill ivaretas. Utvalget skal bruke mer tid på analyser og peke på utfordringer. Fremtiden er vanskelig å forutse. Utvalget skal derfor også beskrive dilemmaer ved vurdering av fremtidige kompetansebehov.

KBU videreføres fra 2020 til 2026. Utvalget skal ikke utgi NOUer. Det er ønskelig at leveransene fra utvalget spisses mot noen utvalgte temaer. For å frigjøre utvalgets kapasitet til analyse og vurderinger vil Kompetanse Norge få et eget oppdrag med å oppdatere og videreføre kunnskapsgrunnlaget som utvalget produserte i den første perioden. KBU vil ha et eget sekretariat i Kompetanse Norge.

Medlemmene i utvalget vil bli oppnevnt for to år om gangen, i en periode på seks år.

  1. Oppgaver

Kompetansebehovsutvalget skal:

  • Analysere og vurdere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og gi den best mulige faglige analysen og vurderingen av samfunnets fremtidige kompetansebehov, herunder vurdere utdanningssystemets evne til å dekke dette behovet.
  • Frambringe en analyse og vurdering av framtidige kompetansebehov både på kort, mellomlang og lang sikt.
  • Legge til rette for og stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov med ulike interessegrupper og i samfunnet for øvrig. Utvalget skal synliggjøre innspill fra arbeidslivet. 
  • Avgi minimum en rapport annet hvert år med analyse og vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov nasjonalt og regionalt. Utvalget kan etter eget initiativ løfte frem problemstillinger som gjelder kompetansebehov i egne rapporter, artikler eller andre dokumenter.
  • Utvalgets arbeid og leveranser skal være relevant for nasjonale og regionale myndigheter i utviklingen av kompetansepolitikken, herunder dimensjonering av utdanningssektoren.  
  1. Sammensetning av utvalget

Utvalget har 16 medlemmer.  Leder av utvalget er direktøren for Kompetanse Norge. I rollen som utvalgsleder er direktøren helt uavhengig av Kunnskapsdepartementet.

Sammensetningen er som følger:

  • Direktøren i Kompetanse Norge (utvalgsleder)
  • Hovedsammenslutningene: NHO, Spekter, Virke og KS fra arbeidsgiversiden og LO, Unio, Akademikerne og YS fra arbeidstakersiden. 8 totalt
  • Analytiker/forskere. 7 totalt
  • En representant fra fylkeskommunene

 

  1. Rammer for utvalgets arbeid og virke
  • Kompetansebehovsutvalget oppnevnes for seks nye år. Alle utvalgsmedlemmene oppnevnes for to år av gangen.
  • Utvalgsarbeidet får en årlig budsjettramme fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
  • Kompetanse Norge får i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.
  • Utvalget vil ha et eget sekretariat i Kompetanse Norge.
  • Utvalget skal i forkant av fristen for opptak til studier legge frem det best mulige grunnlaget for fremtidige kompetansebehov. Rapporten skal avgis innen 1. februar annet hvert år. Utvalgets utredninger avgis til Kunnskapsdepartementet.
  • Eventuelle spørsmål om forståelse av mandatet, om budsjettrammer eller andre forhold som angår utvalget, skal rettes til Kunnskapsdepartementet.