Nye læreplaner for 16 valgfag er klare

– Valgfagene er populære fag og er viktige for elevenes motivasjon. Litt mer praktiske fag kan være et godt avbrekk i skoledagen. Når vi nå har fastsatt disse læreplanene, er siste puslespillbrikke på plass i fagfornyelsen. Det blir spennende når elevene skal ta dem i bruk til høsten, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Sju valgfag har fått nytt navn
Valgfagene bygger på læreplaner i de andre fagene og er derfor utviklet etter at de andre planene ble fastsatt. Valgfagene skal legge til rette for en praktisk, variert og motiverende opplæring.

Planene har vært på tre måneders høring. Hovedtendensen i høringen har vært at de fleste støtter forslagene til nye læreplaner. Ellers er det kommet inn mange gode konkrete innspill til de enkelte planene som vi har lyttet til. Til nå har læreplanene i valgfagene programmering og praktisk håndverk vært forsøksplaner. Nå innføres disse som ordinære valgfag.  Utover dette beholder vi dagens valgfag, men sju av dem får nytt navn. Se tabell under.

Elever i både grunnskolen og videregående skole skal få nye læreplaner fra høsten 2020. Fornyelsen er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Målet er å gi skolen et verdiløft, og legge til rette for at elevene lærer mer gjennom å lære på en bedre måte. 

Fakta om valgfag

• Læreplanene i valgfag beskriver ett års opplæring (57 årstimer) og skal kunne brukes på alle årstrinn på ungdomstrinnet. De skal også kunne brukes i aldersblandede elevgrupper.
• Skolen kan velge mellom 16 valgfag, men hver skole må tilby minst to valgfag.
• Elevene på ungdomstrinnet kan velge å ha samme valgfag flere ganger eller nytt for hvert år, men de får én samlet standpunktkarakter på vitnemålet.

Tabellen viser valgfagene. De med uthevet skrift har fått nytt navn:

Gjeldende valgfagsnavn	Nytt valgfagsnavn
Fysisk aktivitet og helse	Fysisk aktivitet og helse
Sal og scene	Produksjon for scene
Natur, miljø og friluftsliv	Friluftsliv
Design og redesign	Design og redesign
Innsats for andre	Innsats for andre
Teknologi i praksis	Teknologi og design
Produksjon av varer og tjenester	Utvikling av produkter og tjenester
Trafikk	Trafikk
Medier og informasjon	Medier og kommunikasjon
Programmering	Programmering
Forskning i praksis	Ideer og praktisk forskning
Internasjonalt arbeid	Internasjonalt arbeid
Reiseliv	Reiseliv
Levande kulturarv	Kulturarv
Demokrati i praksis	Demokrati i praksis
Praktisk håndverksfag	Praktisk håndverksfag

FAKTA: Hva er fagfornyelsen?

• Fagfornyelsen er navnet på arbeidet med de nye læreplaner som skal tas i bruk i grunnopplæringen fra og med skoleåret 2020.
• Undersøkelser og tilbakemeldinger viste at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det har vært vanskelig for lærerne å prioritere det viktigste stoffet i faget. Det er uklar progresjon i og mellom fag. Elevene får heller ikke nok tid til faglig forståelse og fordypning.
• I 2017 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny overordnet del av læreplanverket. Den utdyper verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf og beskriver prinsippene for skolens praksis.
• Utdanningsdirektoratet har jobbet sammen med grupper av lærere, pedagoger, forskere og andre fagfolk for å utarbeide kjerneelementer i alle fag. Kjerneelementene ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2018, og utkastene til læreplaner som ble sendt på høring var basert på disse. Kunnskapsdepartementet har i arbeidet med de nye læreplanene også hatt en egen referansegruppe som består av de sentrale partene i skolesektoren og Sametinget. Disse har regelmessig gitt tilbakemeldinger til departementet. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.
• Fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess og alle har kunnet gi innspill til læreplanene i ulike faser. Det har vært et stort engasjement, og bare i høringen som ble arrangert i vår, kom det inn over 7000 svar. Totalt har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20 000 innspill.
• De nye læreplanene i fellesfagene og de gjennomgående fagene i grunnopplæringen ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i november 2019.

 Fakta om de nye læreplanene

• Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i læreplanene.
• De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres.
• De nye læreplanene skal gi elever og lærere mer tid til fordypning, slik at elevene forstår stoffet og kan bruke det de har lært i andre sammenhenger.
• Læreplanene skal være relevante og fremtidsrettede, og elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger som har betydning for dem selv og samfunnet.
• De nye læreplanene vil bli tatt i bruk i skolen høsten 2020. Første kull med elever som får de nye læreplanene fra 1. klasse, går ut av grunnskolen våren 2030.

Hva blir nytt i skolen fra høsten 2020?

• Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Disse tre temaene inngår i fagene der dette er naturlig, og samlet bidrar fagene til en helhetlig forståelse av temaene.
• Flere fag blir mer praktiske og utforskende. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative.
• Læring gjennom lek blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna.
• Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft i skolen. Verdiene fra formålsparagrafen beskrives i overordnet del, og skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære. Alle fag får nye verditekster som skal bidra som bindeledd mellom verdigrunnlaget i formålsparagrafen og kompetansemålene.
• Nye kompetansemål skal bidra til at elevene skal kunne lære og bruke kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
• Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette innebærer viktige sider ved digitalt medborgerskap, som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet, men også digital skaperkraft, programmering og algoritmisk tenkning.
• Kritisk tenking blir en mer sentral del av innholdet i de nye læreplanene. Elevene skal for eksempel øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Det innebærer også at de skal utvikle evnen til å foreta etiske vurderinger og bli fortrolige med etiske problemstillinger.
• Det er utformet yrkesrettede og yrkesfagspesifikke deler for læreplaner på yrkesfag i videregående opplæring. Dette gjelder for fagene matematikk, naturfag, norsk og engelsk. De yrkesfagspesifikke delene skal utgjøre 20-30 prosent av læreplanene på det aktuelle trinnet.
  • I matematikk og naturfag er det utviklet egne deler som står til hvert utdanningsprogram.
  • I norsk og engelsk er det utviklet yrkesrettede deler som skal passe til alle utdanningsprogram.

Les mer
Se alle de nye læreplanene på Udir.no
Mer om bakgrunnen for fagfornyelsen kan du lese her.
Digital læreplanvisning