Regjeringen foreslår å stille tydeligere krav til hva som kan godkjennes som en fagskoleutdanning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 143-20 | Dato: 26.08.2020
Nå sender Kunnskapsdepartementet endringer i fagskoleloven på høring. Det foreslås blant annet å stille tydeligere krav til hva fagskoleutdanningene skal bygge på og åpne for kortere utdanninger enn i dag.
- Fagskolene er en viktig del av utdanningstilbudet vi har her i landet. Derfor har denne regjeringen vært så opptatt av å bruke penger på å heve kvaliteten på tilbudet, opprette flere plasser og egentlig endre hele regelverket for at fagskolene og studentene som går der skal få mer av de samme rettighetene som studenter ved universiteter og høyskoler. Nå ser vi at det er behov for å gjøre et par endringer i loven, og da sender vi det på høring nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Fagskoler tilbyr korte, praksisnære og yrkesrettede utdanninger som skal være et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helse- og sosialfag er de fagområdene som har flest studenter.
Regjeringen vil at alle fagskoletilbud skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag
I arbeidet med ny fagskolelov i 2018, ble det pekt på et behov for å tydeliggjøre hvilke krav til kunnskap som danner grunnlaget for fagskoleutdanningene. Regjeringen foreslår derfor å presisere dette i loven ved å legge til blant annet denne setningen: "Fagskoleutdanning skal bygge på, og være i samsvar med, relevante yrkesfaglige, kunstfaglige, etiske, vitenskapelige, pedagogiske prinsipper".
- Vi må stille samme krav til kunnskapsgrunnlaget ved fagskoler slik vi gjør for universiteter og høyskoler, uten at vi skal gjøre dem helt like. Mens utdanninger ved universiteter og høyskoler skal være forskningsbasert, skal fagskoleutdanningene være praksisnære og bygge på yrkesfaglige prinsipper og standarder i de bransjene studentene skal ut i, sier Asheim.
Den nye formuleringen skal hjelpe fagskolene og NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen med å sikre den faglige kvaliteten når de skal behandle søknader om akkreditering, eller godkjenning, av nye tilbud. NOKUT har også ansvar for å føre tilsyn med fagskoleutdanningene.
- De endringene vi foreslår vil gi NOKUT et enda bedre grunnlag for å stille kvalitetskrav til utdanningene, både når de skal føre tilsyn og godkjenne nye tilbud, sier Asheim.
Regjeringen ønsker å åpne for kortere fagskoleutdanninger
I stortingsmeldingen "Lære hele livet" foreslo regjeringen at kravet til fagskoleutdanningens minstelengde fjernes. I dag er kravet at en hel utdanning minst må være på 30 studiepoeng.
- For at hver enkelt av oss skal kunne lære hele livet må det finnes hele fagskoletilbud som lar seg kombinere med det et voksenliv som ofte innebærer jobb, boliglån og familie. Derfor må vi rigge oss om på flere områder. Nå foreslår vi å fjerne kravet til hvor lang en fagskoleutdanning må være som forhåpentligvis bidrar til at det utvikles flere relevante, kortere og mer fleksible tilbud, sier Asheim.
I tillegg inneholder høringsnotatet forslag til endringer knyttet til i reglene om politiattest, opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger og sanksjoner mot bruk av falske dokumenter.
Fakta
Dagens lovtekst
4. Definisjon og kvalitetssikring av fagskoleutdanning
Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
Presisering i nytt forslag:
4 Grunnleggende krav til fagskoleutdanning
Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
Fagskoleutdanning skal være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet.
Fagskoleutdanning skal bygge på og være i samsvar med relevante yrkesfaglige, kunstfaglige, etiske, vitenskapelige og pedagogiske prinsipper.