Regjeringen gir ekstra penger til folkehøyskolene

Folkehøgskolene får nesten en milliard kroner i offentlig støtte årlig som skal finansiere den ordinære undervisningen. I tillegg betaler elevene for blant annet kost, losji og ulike felleskostnader. Ekstrabevilgningen på 65 millioner kroner gjør det mulig for folkehøgskolene å redusere elevbetalingen i perioden elevene ikke bor på internat.

– Med denne løsningen håper vi å unngå at skolene må permittere ansatte. Permitteringer nå kan få konsekvenser for oppstart av nye kull med folke-høgskoleelever fra høsten av. Det ønsker vi å unngå. Folkehøgskolene er et viktig og godt tilbud som fremmer allmenndannelse og folkeopplysning, så det er viktig for meg at de klarer å ta imot nye kull fremover, sier Melby.

Elevene får omgjort lån til stipend
Folkehøgskolene har vært stengt siden torsdag 12. mars, og før påske konkluderte regjeringen med at folkehøgskolene som følge av smittesituasjonen ikke kan åpne igjen dette skoleåret. Folkehøgskolene vil opprettholde et læringstilbud til elevene i perioden skolene er stengt, og Kunnskapsdepartementet legger til grunn at de også kan ta noe betalt fra elevene i perioden. Undervisningsopplegget gjør at elevene får fullført skoleåret sitt uten å være på skolen. Det betyr at elever med utdanningslån får omgjort inntil 40 prosent av lånet til stipend, og at elevene får to tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning.

Fakta om folkehøgskoler:

• Det er om lag 8000 elever ved 83 folkehøgskoler i Norge skoleåret 2019-20.
• De fleste elevene er mellom 18 og 25 år.
• Kursene spenner bredt, fra friluftsliv og samfunnsfag, til idrettsfag og musikk.
• Folkehøgskoleloven har krav om at langkurselevene skal bo på internat, og at internatet skal være en integrert del av læringsprogrammet.