Høstens opptak gjennomføres som planlagt uten endringer

- Dette er ikke en avgjørelse vi har tatt lett på. Vi har snudd alle steiner og forsøkt å finne andre løsninger som både treffer godt og er rettferdige. Etter å ha vurdert konsekvensene av alle forslagene og analyser av opptaket fra i fjor, har vi landet på at det beste totalt sett er å ikke gjøre endringer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Etter at skriftlig og muntlig eksamen ble avlyst i fjor og skriftlig eksamen er avlyst for årets avgangselever i videregående opplæring, har Kunnskapsdepartementet sett på ulike modeller for høstens opptak til høyere utdanning.

Unit har vurdert ulike endringer og konkludert med å ikke gjøre justeringer

I februar ba Kunnskapsdepartementet Unit, som har ansvaret for å gjennomføre opptaket til høyere utdanning, om å utrede mulige endringer i opptakssystemet. De har levert en rapport med vurderinger og anbefalinger og Kunnskapsdepartementet har konkludert med å følge deres anbefalinger.

- Vi har fått en grundig vurdering fra Unit på alle modellene som har vært foreslått. De har blant annet sett på forslag om at ingens eksamenskarakter skal telle, at kvoten burde bli delt opp i tre, eller om kullene skal konkurrere mot ulike poenggrenser. Alle modellene ville hatt uheldige konsekvenser for enkelte grupper, også for noen elever innenfor den gruppen endringene er ment å hjelpe, sier Asheim.

Det er særlig tre ting som gjør det særlig utfordrende å skulle gjøre endringer i opptakssystemet nå:

1. Vi vet ikke hva karaktersnittet til sommeren blir. Det betyr at vi kan lage en modell basert på antakelser som slår helt feil ut.
2. Vi vet ikke hvor mange som søker fra de ulike kullene. Det betyr at en fordeling av studieplasser i de tre kvotene må gjøres basert på antakelser som kan slå helt feil ut.
3. Mange søker seg til utdanning etter fylte 21 år. Hvis vi mener det er behov for å korrigere i førstegangsvitnemålskvoten, så må vi også gjøre det i ordinær kvote.

- Det har vist seg umulig å finne en helt ny modell som gjør det rettferdig for alle. Det som er så vanskelig med dette er at vi ikke vet hvordan elevenes karaktersnitt vil se ut til sommeren. Det er viktig å huske på at elevene som går ut av videregående i år har gått halve skoleløpet sitt under koronakrisen. For alt vi vet kan karaktersnittet gå ned til sommeren, og ikke opp, til tross for avlyste eksamener, sier Asheim.

Fjorårets opptak skiller seg ikke vesentlig ut

Analysene av fjorårets opptak viser at de som gikk ut fra videregående i 2020, uten eksamenskarakter på vitnemålet, ikke tok opp en unormal stor del av studieplassene i det som heter førstegangsvitnemålskvoten, det var ganske likt foregående år.

Units vurderinger av ulike modeller

A. Dele førstegangsvitnemålskvoten i tre

En av utfordringene med dette forslaget er hvordan man på en rettferdig måte skal fordele studieplassene mellom kvotedelene. Hvis kvotedelene skal deles opp etter gjennomsnittsandelen som har fått tilbud i kvoten i 2017–2019, vil 19-åringene konkurrere om ca. 45 % av plassene, 20-åringene om ca. 35 %, og 21-åringene om ca. 20 %. Dette er da et gjennomsnitt av tilbud til alle studiene, og vil slå feil ut til enkeltstudier. En jevn tredeling av kvoten vil gi et fullstendig urettferdig opptak, siden både søknadstilbøyeligheten og gjennomsnittskarakterene varierer betydelig mellom de tre kullene i kvoten.

Selv med en spesiell inndeling for hvert studium risikerer vi uheldige utslag i poenggrensene som kan gjøre det uforholdsmessig vanskelig/enkelt å komme inn på studier basert på avgangsår, særlig for studium med få plasser.

B. Kullene konkurrerer opp mot hver sin poenggrense

Forslaget innebærer at kullene 2019, 2020 og 2021 konkurrerer mot poenggrensene slik de var det året de fullførte videregående. Forslaget vil føre til at antall studieplasser på et studium bestemmes av hvor mange søkere som har en poengsum over et tidligere års poenggrense. Institusjonene vil da kunne slite med å planlegge egen kapasitet og hvor mange studieplasser de må tilby før opptaket er gjennomført i juli.

I tillegg vil denne løsningen oppleves som spesielt urettferdig for søkere som må konkurrere mot poenggrenser som var høyere det året de fullførte videregående opplæring enn de ville vært det året søkeren søker opptak. For eksempel vil kull 2019 konkurrere med poenggrensene fra opptaket i 2019 også for studier der poenggrensene blir lavere i 2021 enn i 2019. 90 studier hadde lavere poenggrense i kvoten for førstegangsvitnemål i 2020 enn i 2019.

C. Fjerne eksamenskarakterer for 2019-kullet

Elever som har kommet opp til eksamen i fag de er gode i, vil, selv om karakteren på eksamen er dårligere enn standpunktkarakteren, likevel kunne ha en karakter som trekker snittet opp. Å fjerne eksamenskarakterer fra et vitnemål kan altså føre til at noen søkere får en dårligere karakterpoengsum, og ikke får opptak, selv om snittet i de enkelte fagene blir høyere.