Regjeringen foreslår å styrke studentenes rettigheter i loven

– Studenter som av ulike årsaker trenger tilrettelegging fra studiestedet sitt kan fort oppleve å bli veldig små i et stort system. Vi må ha et lovverk som sikrer at studenter både har gode permisjonsordninger og får den tilretteleggingen de skal ha. Derfor foreslår vi blant annet å lovfeste retten til å få permisjon fra studiene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).  

1. juli senderKunnskapsdepartementetforslag til endringer i universitets- og høyskoleloven på høring. Regjeringen forslår flere endringer som skal styrke studentenes rettigheter. 

Rett til permisjon fra studiene 

Regjeringen foreslår å innføre en helt ny bestemmelse om rett til permisjon fra studiene. Studenter skal kunne få permisjon i forbindelse med førstegangstjeneste, verv i studentpolitiske organer, ved sykdom og andre tungtveiende grunner, ved graviditet, fødsel og omsorg for barn.  

Regjeringen foreslår også presiseringer i loven for å gjøre det tydeligere at søknader om utsatt eksamen og permisjon ved graviditet og omsorg for barn må vurderes i sammenheng med det generelle ansvaret institusjonen har for å legge til rette for studenter med særskilte behov. Dette betyr at hver sak må vurderes individuelt, og ses i sammenheng med hvilke behov den enkelte student har for tilrettelegging. Ingen studenter er like, og behovene kan variere mye fra person til person.  

Vil gjøre det enklere å forstå hva plikten til å gi en tilrettelagt studiehverdag innebærer 

Regjeringen vil presisere at studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med fysiske, psykososiale og læringsmessige utfordringer av en vesentlig, midlertidig karakter, har rett til å få individuell tilrettelegging. Det kan bety tilrettelegging av lærestedet, undervisningen, læremidler og eksamen, og skal sikre at alle får likeverdige muligheter til utdanning.  

Faglig oppfølging av studentene  

I lovforslaget er det også presisert at institusjonene skal sørge for god faglig oppfølging av studentene. For alle studenter som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer, skal institusjonen utarbeide en utdanningsplan i samarbeid med studenten. Utdanningsplanen skal være et hjelpemiddel for å gjennomføre studiet.   

I tillegg er det flere andre forslag til endringer i lovteksten. For å unngå at institusjonenes klagenemnder blir overbelastet, legger regjeringen frem to alternative forslag, som innebærer at institusjonen enten kan utvide klagenemnda eller opprette enda en nemnd. 

For å gjøre læringsmiljøbestemmelsen enklere å lese og derfor mer brukervennlig, foreslår regjeringen å dele den opp i flere bestemmelser. 

– I tillegg til disse forslagene til endringer i loven, så ber vi også universitetene og høyskolene om å gå gjennom sitt eget regelverk og hvordan de praktiserer det. Alle studenter har rett til et godt læringsmiljø. Funksjonsnedsettelser eller andre særskilte behov skal ikke være til hinder for å ta høyere utdanning. Regjeringens mål er at utdanning skal bli tilgjengelig for langt flere uavhengig av hvem du er, hvor du bor eller hvilken livssituasjon du er i, sier Asheim. 

Regjeringen foreslår å flytte noen oppgaver fra NOKUT til nytt direktorat 

Regjeringen har tidligere besluttet å etablere ett felles direktorat for kompetanse og høyere utdanning.  Regjeringen foreslår nå noen endringer i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) oppgaver.   

Dette foreslår regjeringen:  

• Alle oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning flyttes til det nye HK-direktoratet.  

• NOKUT beholder oppgavene som: 

• Tilsyns- og akkrediteringsorgan og ansvarlig for evalueringer knyttet til dette 
• Ansvarlig for økonomisk tilsyn med private høyskoler og studentsamskipnader 
• Ansvarlig for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i sektoren.  
• Ansvarlig for Studiebarometeret 

– En samling av alle godkjenningsoppgaver i det nye direktoratet mener jeg vil gi store gevinster og at vi kan bygge opp et godt fagmiljø for dette. NOKUT på sin side skal fortsatt være et sterkt og uavhengig kvalitetssikringsorgan, med oppgaver knyttet til analyse og utvikling av kvalitet, sier Asheim.  

Dette innebærer endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven. Ved å flytte NOKUTs godkjenningsoppgaver til HK-dir vil disse oppgavene bli samordnet med tilgrensende oppgaver fra tidligere DIKU, Unit og Kompetanse Norge.  

• Les mer om høringen her