Regjeringen vil ha bedre styring av universiteter og høyskoler

– For å utdanne fremtidens arbeidstakere og jobbskapere må vi styre universitetene og høyskolene slik at vi får mest mulig utav de 40 milliardene vi putter inn. Vi må sørge for at både utdanning og forskning holder høy kvalitet, at det er god tilgang på utdanning over hele landet og at samfunnet får tilgang på den kompetansen vi trenger både på kort og lang sikt. Da må vi styre mer i det store og mindre i det små, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Forslagene kommer i stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler.

Flere institusjoner skal få tilby psykologi, rettsvitenskap og teologi

I dag kan universiteter og høyskoler selv etablere alle studier de får akkreditert, med unntak av psykologutdanning, rettsvitenskap, teologi, medisin og veterinærmedisin. Dette er profesjonsutdanninger som har egne grader og som institusjonene ikke selv kan etablere uten at Kunnskapsdepartementet endrer den såkalte gradsforskriften. 

– Regjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften. Vi har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykolog fra og med i fjor, men over halvparten av norske kommuner strever med å rekruttere psykologer. Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for, sier Asheim.

Det er også behov for økt kapasitet på medisinutdanningen og regjeringen vil ta initiativ til en nasjonal prosess om dimensjonering av denne utdanningen. I den prosessen vil regjeringen også vurdere om denne skal inkludere flere institusjoner enn i dag. Universitets- og høyskolesektoren og de regionale helseforetakene skal være involvert i prosessen.

Regjeringen vil gjennomgå hele finansieringen av universiteter og høyskoler

I år bruker samfunnet over 40 milliarder kroner på universiteter og høyskoler. Det er penger som skal sørge for utdanning av høy kvalitet, god tilgang til å ta utdanning over alt i landet og utdanning som er med på å dekke kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet lokalt og nasjonalt. Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av hele finansieringen av universiteter og høyskoler for å se om det kan bli bedre.

– Målet er en finansiering av universitetene og høyskolene som selvfølgelig fortsatt tar vare på grunnutdanningene som bachelor og master, som er en stor og viktig oppgave. Men vi trenger også et system som i større grad støtter oppunder det å tilby etter- og videreutdanning og sørge for god tilgang på utdanning over hele landet, sier Asheim. 

Fordi sektoren er så forskjellig vil regjeringen tilpasse styringen bedre

En utfordring med hvordan universiteter og høyskoler styres i dag er at systemet er for tungt og tar for lite hensyn til at det er store forskjeller på for eksempel NTNU og Samisk høgskole, både i størrelse og samfunnsoppdrag.

– Vi skal selvfølgelig fortsatt både styre og stille krav til resultater og kvalitet i høyere utdanning, men over tid har det blitt for mange mål, delmål og resultatindikatorer. Høgskolen i Innlandet styres for eksempel i dag gjennom 9 lovpålagte oppgaveområder, 7 mål, 21 delmål og 66 forskjellige resultatindikatorer. Det er for mye og for detaljert. Vi vil gi mer tillit og styre smartere og mer målrettet: mer i det store og mindre i det små, sier Asheim.

Regjeringen legger også opp til at det er universitetene og høyskolene selv som skal bestemme studiestrukturen sin, ikke et regjeringskontor i Oslo. Dette har også et bredt flertall på Stortinget gitt sin tilslutning til for få år siden.

Mer overordnet styring av profesjonsutdanningene med rammeplaner

Profesjonsutdanninger som lærerutdanningene styres gjennom rammeplaner og retningslinjer som ganske detaljert sier hvordan utdanningene skal legges opp og hva de skal inneholde. Regjeringen vil at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet og mer ansvar for å utvikle disse utdanningene i samarbeid med blant annet regionale partnere i arbeidslivet.

– Det er viktig at for eksempel lærere som tar sin utdanning i Agder, har like god og relevant utdanning som en som tar utdanningen sin i Tromsø. Men vi mener dagens rammeplaner er for detaljerte og at utdanningsinstitusjonene derfor bør gis noe mer fleksibilitet til å utvikle disse utdanningene i samspill med arbeidslivet og med blikk på regionale behov, sier Asheim.