Regjeringen vil hente hjem mer forskningspenger fra EU

– Takket være EØS-avtalen kan et lite land som Norge være med i forskningens verdensmesterskap. Målet vårt for de neste årene er at vi skal hente hjem enda mer penger til forskning og innovasjon fra Brüssel enn vi har gjort de siste årene. Det er ingen tvil om at internasjonalt samarbeid må til for å løse de store samfunnsutfordringene verden står ovenfor, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Budsjett på 955 milliarder kroner

EØS-avtalen sikrer at Norge kan delta i Horisont Europa på lik linje med bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EU-medlemsland. Forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa er betydelig større en forløperen Horisont 2020. Programmet har et totalbudsjett på om lag 95,5 milliarder euro i løpende priser (om lag 955 milliarder norske kroner). Norges kontingent er anslått til om lag 25 milliarder kroner. 

–Vår deltakelse i Horisont 2020 har vært en suksess. Norsk forskning, offentlig sektor, helseforetak og næringsliv har hittil hentet hjem over 15 milliarder kroner fra Brussel. Det tilsvarer 2,49 prosent av pengene som er lyst ut. Nå har vi enda høyere ambisjoner for neste periode. Det skal gi oss økt kvalitet i forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester og et mer konkurransedyktig næringsliv, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

SINTEF og UiO henter mest penger

Det er universiteter og høgskoler som leder an i Norge om å få mest midler fra Horisont 2020, tett etterfulgt av næringslivet. Av de norske universitetene er det Universitetet i Oslo (163,9 millioner euro) som får mest penger, etterfulgt av NTNU (116,3 millioner euro) og Universitetet i Bergen (83,8 millioner euro). Av alle norske organisasjoner er det SINTEF som henter hjem klart mest, med totalt 188 millioner euro.

Totaltallet for hvor stor andel og hvor mye penger Norge har mottatt fra Horisont 2020 blir klart først til høsten. 

Ny strategi for norsk deltagelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet

For å støtte opp under de høye ambisjonene for norsk deltagelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet (ERA) legger regjeringen frem en strategi om nettopp dette.

– Aktørene og det nasjonale støtteapparatet med Forskningsrådet og Innovasjon Norge i spissen har gjort en formidabel innsats i det forrige programmet. Men vi skal bruke mulighetene i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet enda bedre fremover. Da må vi blant annet sikre at resultatene fra forskning og innovasjon kommer samfunnet og økonomien til gode og at en enda større del av næringslivet satser på forskning og utvikling, sier Asheim.

Strategien omtaler seks innsatsområder, med tiltak, som skal støtte opp under målene.

Disse handler om:

• mobilisering til økt deltakelse i Horisont Europa
• god utnyttelse av samspillet mellom nasjonale og europeiske virkemidler og programmer, inkludert andre EU-programmer Norge deltar i
• hvordan vi kan fremme globalt samarbeid gjennom deltakelse i Horisont Europa og ERA
• hvordan vi gjennom deltakelsen kan bidra til å utvikle politikk og rammebetingelser for forskning og innovasjon både i Norge og Europa
• posisjonering og medvirkning i utviklingen av europeisk politikk og europeiske initiativer, og
• spredning og bruk av resultater.

• Her kan du lese hele strategien
• Mer om Horisont Europa på Forskningsrådets og  Innovasjon Norges nettsider. 

Egen strategi for norsk deltagelse i Erasmus + og Det europeiske utdanningsområdet

Norge skal fortsatt være med i EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus +. Programmet støtter utveksling, mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning, men også i opplæring, ungdoms- og idrettsarbeidet. Det europeiske samarbeidet bidrar til kvalitet og relevans i utdanningene, ny kunnskap, interkulturell kompetanse, innovasjon og nettverk for fremtiden. Det har et budsjett på om lag 260 milliarder kroner for perioden 2021-2027. Det norske bidraget er anslått til om lag 8 milliarder kroner.

– Over 50 000 norske elever, studenter og ansatte har reist ut i verden gjennom Erasmus+. Vi ønsker at enda flere skal benytte seg av muligheten. I strategien har vi for eksempel mål og tiltak knyttet til at vi ønsker at 30 000 studenter og 3 500 ansatte i barnehage og skole mulighet til å reise på utveskling i løpet av programperioden, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).  

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er ansvarlig for ungdomsdelen av Erasmus+.

– Vi ser at Erasmus+ bidrar til at ungdom i større grad tar utdanning, kommer i arbeid, deltar i demokratiske prosesser og opplever økt livsmestring. Med denne strategien ønsker vi blant annet å øke antallet ungdommer og ungdomsarbeidere som får mulighet til å dra på utveksling i Europa de kommende årene. Jeg tror denne typen utvekslinger er ekstra etterlengtet hos ungdom nå, etter over ett år med pandemi og strenge reiserestriksjoner, sier Ropstad.

• Mer om Erasmus+ på Diku og Bufdirs nettsider

• Her kan du lese hele strategien for Erasmus+