Tiltak mot tapt læring under pandemien

Blant annet foreslår gruppen ekstra timer for elever som har behov for det, økt tid til kontaktlærerrollen og forsterket opplæring.

– Det har vært et tøft år for mange elever som har gått glipp av mye læring. Arbeidsgruppen foreslår tiltak for disse elevene og deltagere på voksenopplæringen. Ledere og skoleansatte har gjort en kjempeinnsats for å gi et best mulig tilbud under pandemien. Samtidig vet vi at det er et stort behov for oppfølging framover. Nå gjelder det å finne en god balanse mellom å gi ansatte og elever ro til å ta fatt på hverdagen igjen, og å sette inn tiltak der det trengs, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

• Les rapporten

​– Vi vil vurdere hva som kan settes raskt i gang av disse tiltakene og hva som er mer langsiktig. Det er allerede bevilget 330 millioner kroner for å bidra til å ta igjen tapt læring, nå foreslår vi 256 millioner ekstra, i tillegg til 500 millioner til sommerskole, sier Melby.

– Arbeidsgruppen har fått innspill fra dem som kjenner sektoren best, nemlig ansatte, elevene og organisasjonene. Det gir oss et godt grunnlag for å ta tak i de største utfordringene, sier Melby.

Pandemien har ført til faglige og sosiale tap

Koronakommisjonen slo fast at mange elever har lært mindre. Arbeidsgruppen skriver i sin rapport at hovedbildet i både nasjonal og internasjonal forskning er at opplæringen har vært dårligere under periodene med stengte skoler. For elever i skoler med strenge smitteverntiltak har skolehverdagen vært preget av mer individuell oppgaveløsning, mindre tilpasset opplæring, færre tilbakemeldinger og mindre samarbeid og sosialt fellesskap. Dette har ført til redusert motivasjon, særlig hos elever som sliter på skolen. I voksenopplæringen har skolene i mange områder vært mer stengt enn grunnskolen, og mange deltakere har fått dårlig læringsutbytte på grunn av manglende språklige ferdigheter eller fordi de ikke har tilgang på digitalt utstyr.

– Pandemien har fått konsekvenser for alle elever. Inntrykket er likevel at det er lagt ned en stor innsats fra elever, foreldre og lærere, og denne innsatsen har også resultert i ny læring, slik som digital læring. Vi foreslår tiltak som skal støtte læreren i jobben de gjør, slik at de kan gjøre mer av det som er bra. Vi er også veldig opptatt av at laget rundt eleven må samarbeide, særlig med tanke på de som har hatt et stort læringstap, sier utvalgsleder Grethe Hovde Parr.

Rapporten peker på at kontaktlærer, rådgivere, skolehelsetjenesten og foreldre må ses som en del av laget rundt eleven, sammen med PPT og andre relevante tjenester og aktører.

Arbeidsgruppen ble opprettet i mai 2021 og har tatt utgangspunkt i pandemisituasjonen slik den er rett før sommerferien. De har fått innspill fra lærerorganisasjonene, Foreldreutvalget for grunnskolen, Barneombudet og KS. De har også hørt elever gjennom elevpanel hos Barneombudet, tillitsvalgte i Elevorganisasjonen og barn på småskoletrinnet og mellomtrinnet i Færder kommune.

Gruppens medlemmer er:

Grethe Hovde Parr, utdanningsdirektør hos Statsforvalteren i Oslo og Viken

Jo Sigurd Barlien, nestleder Elevorganisasjonen, Oslo

Ludvig Vea, lærer, Åkrehamn vidaregåande skule, Karmøy kommune

Karin Østborg, lærer, Blussvoll skole, Trondheim

Mona Søbyskogen, rektor, Marker skole, Marker

Jens Petter Storheim, rektor, Åsane vidergående skole, Bergen

Marte Blikstad-Balas, professor, UiO, Oslo

Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis, NTNU, Trondheim

Hanne M. Olsen, avdelingsdirektør PPT, Oslo

Kristin Eidet Robstad, direktør oppvekst i Kristiansand kommune, Kristiansand

Børre Krudtå, divisjonsdirektør for næring og kompetanse i Troms og Finnmark fylkeskommune, Vadsø (til 1.6.2021)  

Solveig Helene Olsen, Fylkesdirektør, Rådsområde utdanning og kompetanse, Viken fylkeskommune (fra 3.6.2021)