Tale: Åpningen av første lule- og sørsamiske grunnskolelærerutdanning

Kjære studenter, kjære Nord universitet! Det er en stor glede for meg være til stede på åpningen av verdens første lule- og sørsamiske grunnskolelærerutdanning. Tenk at den virkelig har blitt en realitet!

Målet er å utdanne flere med samisk språk- og kulturkompetanse, slik at også samiske innbyggere får et godt tjenestetilbud der de bor.  

Skal vi klare å nå et slikt mål må vi satse på barna. For det er i barnehagen og i skolene vi legger grunnlaget for livskraftige samiske språk.

Vi har en plikt til å sørge for at samiske barn og elever får et godt tilbud i barnehage og i skolen, i og på samisk. Skal vi oppnå det trenger vi dyktige samiskelærere.

Når vi jobber for å styrke de samiske språkene, er det vel ingen utdanning som er viktigere enn lærerutdanningene – alle utdanningers mor. Så når man på 80-tallet skulle i gang med høyere utdanning på samisk, var det ganske selvsagt å starte med lærerutdanningen.  

1989 ble Samisk høgskole etablert. Samiskspråklig lærerutdanning var det første tilbudet som ble opprettet.

Både sør- og lulesamisk er sårbare språk. Fremtiden til disse språkene avhenger av at vi klarer å gi barn og unge opplæring, trygghet og stolthet i bruken av disse språkene. Som beskrevet i Hjertespråket er de i en revitaliseringfase, og skal vi lykkes krever det sterk innsats.

Derfor er gleden stor over at samisk – og sørsamisk – nå blir mer synlig, blant annet i det nye storfylket Trøndelag. Og med Røros som kom inn i det samiske forvaltningsområdet i år, er det fire sørsamiske kommuner i forvaltningsområdet.

I den moderne tidsalder er det også slik at vi trenger tekster på språket for å lage gode digitale verktøy – vi trenger mange og lange tekster, så dataprogrammene kan lære seg og forstå språkene – og gi god støtte til nye språkbrukere. Derfor er lærerutdanningen, som høyere utdanning, med det som følger av oppgaver og tekster også et viktig bidrag i seg selv – men det aller viktigste bidraget er selvsagt studentene som skal gå her og den kunnskapen og kompetansen de får med seg videre i livet og i samfunnet.

Myndighetene har lenge ønsket at også sørsamisk og lulesamisk skulle få sine plasser i norsk lærerutdanning. Nord universitet befinner seg midt i språkområdet for disse språkene, og  tar ansvar. Regjeringen er veldig fornøyd med at dere nå kan realisere denne utdanningen og imponert over innsatsen Nord Universitet har lagt ned, i samarbeid med andre, for å få dette tilbudet på plass.

Vi vet at fusjonen mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag har vært utfordrende.

Men her ser vi kanskje et eksempel på en av fusjonens oppsider: Fusjonen har lettet, sågar kanskje muliggjort, igangsetting av den lærerutdanningen vi åpner i dag.

Kunnskapsdepartementet er også kjent med at dere holder på å utvikle en samarbeidsavtale med Samisk høgskole. Det støtter vi helhjertet opp om. Det er så viktig å forene alle gode, faglige kreftene i et lite miljø.

Mangelen på samisklærere er stor, og vi opplever det som en utfordring både i diskusjon om krav til barnehagelærere og rekruttering av lærere til grunnskolen fremover. Spesielt kritisk er mangelen for opplæring i og på lulesamisk og sørsamisk. Samisk språkutvalg uttrykker i sin rapport Hjertespråket bekymring for den lave rekrutteringen til samisk høyere utdanning. Regjeringen deler denne bekymringen. Derfor er vi så glade for hver og en av dere som nå begynner på den femårige lule- og sørsamiske lærerutdanningen til Nord universitet.

I 2017 lanserte regjeringen Lærerutdanning 2025 – Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene.

Tett samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisfeltet er en nøkkel for å få til felles og gjensidig utvikling av lærerutdanningene og sikre høy kvalitet i praksisstudiet. Gjennom et slikt samarbeid gis det også mulighet til å jobbe med regionale rekrutteringstiltak.

Jeg er blitt gjort kjent med at det har blitt lagt ned et betydelig arbeid for å få søkere til studiet. Potensielle søkere til studiet er blitt kontaktet, og det har blitt avholdt møter med kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og Trøndelag og Nordland fylkeskommune. Fylkesmannen i Nordland og Nord universitet har hatt ansvaret for, og prioritert, arbeidet høyt.

Ett av suksesskriteriene for dette rekrutteringsarbeidet, er nettopp det forpliktende samarbeidet som er blitt etablert mellom universitetet og lokale og nasjonale instanser:  Nordland og Trøndelag fylkeskommune, Tysfjord kommune, Snåsa kommune, Røyrvik kommune, Fylkesmannen i Nordland og Sametinget.  I samarbeid med praksisfeltet om rekruttering må vel Nord universitet få toppkarakter.

Vi trenger søkere ved neste utlysning også, så det er godt å vite at dere både følger opp de som takket nei i år – og andre interesserte.

Ja rekrutteringsarbeidet må fortsette.  Lærerutdanningen kan ikke hvile på sine laurbær enda.  Men det har dere nok ikke tenkt heller!   Nord universitet har jo rigget et stort rekrutteringsprosjekt, der alle gode regionale krefter drar rekrutteringslasset sammen. Kunnskapsdepartementet er så glad for at det jobbes så godt med dette.

Et konkret bevis på hvor ettertraktet og verdsatt studenter på den sør- og lulesamsike lærerutdanningen er, er at dere nå får muligheten å hele utdanningen finansiert gjennom stipend. Et stipend som er mulig takket være et målrettet spleiselag – et ekstraordinært tiltak for å rekruttere til akkurat dette utdanningen, det fortjener honnør.

Som skoleeiere vil kommunene og fylkeskommunene nyte godt av kvalifiserte lærere når studentene er ferdig utdannet. Spleiselaget er vel anvendte penger og en god investering for framtida.

Vi jobber for tiden med en fornyelse av læreplanene i skolen. I ny overordnet del står et at "den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge". Gjennom opplæringen i alle fag skal alle elever i Norge lære noe samisk innhold. Dette er et spennende og viktig arbeid, både for å sikre god kompetanse om det samiske hos alle elever og om og i det samiske for elever med samisk første- og andrespråk.

Jeg må si, når vi først snakker om å styrke det samiske i de nye lærerplanene, at Sametingsråd Mikkel Eskil, og resten av sametinget – gjør en svært god jobb med å følge opp arbeidet. Enten det er møter i Oslo, gjennomgang av tekster eller arbeidet med å sikre god mplementering i skolen, så opplever jeg at Sametinget både ivaretar sin myndighet som fastsetter av de samiske læreplanene – og medvirker til å ivareta det samiske perspektivet igjennom hele prosessen.

Nå er skisser til læreplaner ute på innspillsrunde, også de for samisk som førstespråk og samisk som andrespråk. Jeg vil oppfordre alle dere som i framtiden skal undervise i disse fagene til å gå inn og se på skissene og mene noe om utkastene. Fristen er 14.november. Er samiskfagene i skolen på rett vei?

Den sør- og lulesamiske grunnskolelærerutdanningen har et tospråklighetsperspektiv. Og åpningen i dag er lagt til en konferanse om samisk andrespråksopplæring. Vi tror annenspråkstilnærmingen kan bli avgjørende for å få til den bredden i rekrutteringen som vi har bruk for.

Og så, kjære lærerstudenter. Dere vet jo nå hvor viktige dere er for skolene og for barna, og for språkene. Men det er også sånn at dere lykkes ikke hvis ikke dere trives. Så, jeg ønsker dere til lykke med studietiden og håper dere finner både glede og nye venner i det gode studentmiljøet her.

På vegne av regjeringen og Kunnskapsdepartementet hilser jeg og ønsker masse lykke til, med grunnskolelærerutdanningen, med andrespråkskonferansen!