Den nasjonale integreringskonferansen 2019

Kjære alle sammen, og velkommen til årets integreringskonferanse!

Dette har jeg gledet meg til, og det håper jeg dere også har. Interessen for å delta på konferansen har aldri vært større og det er veldig bra. 

Nå har jeg snart hatt ansvaret for integreringspolitikken i to år. Jeg har truffet mange av dere som legger ned en imponerende innsats.

Jeg ser mange som strekker seg langt for å gi innvandrere et best mulig utgangspunkt for å skape seg et nytt og godt liv i Norge.

Og så har jeg truffet mange innvandrere som legger ned en enorm egeninnsats for å nå sine mål og ambisjoner. Det er inspirerende å se hva vi kan oppnå når godt integreringsarbeid og stå-på-vilje fra den enkelte innvandrer møtes.

Og det er viktig å huske at godt integreringsarbeid er en toveisprosess. Det krever mye av den enkelte og det krever mye av oss som samfunn.

Det er noen av dem du møter som gjør et spesielt inntrykk. For noen uker siden traff jeg Mohammed. En ung mann som kunne flere språk da han kom til Norge fra Syria. Mens han ventet på oppholdstillatelsen startet han på egenhånd å lære seg norsk, og fordi han raskt ville videre startet han å ta et norsk vitnemål på en privat videregående skole mens han satt i mottak.

Egeninnsatsen har ført til at han denne høsten startet på medisinstudiet i Oslo – et av de vanskeligste å komme inn på. Fire år etter at han kom hit for første gang.

På den ene side er det utrolig imponerende, men det viser også at vi ikke har et system som alltid ser kompetansen og evnene til de som kommer hit. At vi ikke har fleksible nok tilbud som er tilpasset den enkelte. Det må vi endre på.

***

Mitt mål har fra dag én har vært å bidra til at vi får flere innvandrere inn i utdanning eller jobb og ut i samfunnet.

Derfor startet vi med å se på hvilke utfordringer vi har på integreringsfeltet. Det er utfordringer dere kjenner godt:

• For få innvandrere kommer seg i arbeid og utdanning.
• Ikke alle lærer seg godt nok norsk til å delta i samfunnslivet.
• Og det er et stort sprik mellom hvor godt kommunene lykkes i integreringen.

Vi har brukt utfordringene for å finne løsningene.

Nøkkelen i integreringsarbeidet er språket. Derfor skal språkopplæringen starte i mottak. Det er viktig å komme raskt i gang. Å snakke og forstå norsk er avgjørende for å forstå og delta i samfunnet.

Så har vi endret bosettingspolitikken. Nå bosetter vi primært flyktninger i kommuner som har gode resultater fra introduksjonsprogrammet, og hvor det er gode muligheter til utdanning og jobb.

Vi har også trappet opp kampen mot negativ sosial kontroll. Flere minoritetsrådgivere står klare på norske skoler for å gi støtte og hjelp til ungdom som står i et kulturelt krysspress.

***

Og for noen uker siden la vi frem vårt forslag til ny integreringslov. Det er den største endringen i norsk integreringspolitikk siden 2003. Da innførte daværende kommunalminister Erna Solberg rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram.

Med den nye loven tar vi fatt på et nytt kapittel i norsk integreringspolitikk.

Der foreslår vi en rekke endringer som vil bidra til en kraftig forbedring av tilbudet vi gir til innvandrere og flyktninger som kommer til Norge. Vi stiller tydeligere krav til den enkelte og vi stiller tydeligere krav til hva kommunene skal tilby.

Hvordan gjør vi det i praksis?

For det første skal vi lage og tilpasse tilbud som passer de som kommer. Det vil si at en 18 år gammel jente fra Syria, som på grunn av borgerkrigen, ikke har fått gå på skole skal få grunnutdanning.

Men vi må også kunne gi et godt tilbud til hennes ingeniørutdannede far. Eller til Mohammed som jeg nevnte tidligere, og som nå er i full gang med legeutdanningen sin.

De har ulike behov. Derfor må vi ha systemer som kan håndtere både de som kommer med lang utdanning og de som mangler utdanning. Derfor starter vi med kompetansekartlegging og karriereveiledning.

Som jeg sa tidligere er norsk viktig for å få seg en jobb. Derfor vil vi erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring, med et ferdighetsmål. Opplæringen skal bidra til man lærer seg norsk godt nok til å bruke det i dagliglivet og i arbeidslivet.

En annen viktig endring med introduksjonsprogrammet er at opplæringen skal kvalifiserer til jobb. Flere skal få muligheten til å ta fagbrev og videregående opplæring.

Det å gi innvandrere og flyktninger et bedre tilpasset og individuelt tilbud kan gjøre en stor forskjell. La meg gi dere et eksempel:

Nygård skole i Bergen har over en lengre periode delt opp samfunnsfagundervisningen i ulike nivåer.

Det har gitt resultater. Nå består over 95 prosent innvandrere samfunnsfag, mens snittet i Bergen for øvrig er på om lag 80 prosent.

Det er en stor forskjell som et resultat av ganske små, praktiske endringer.

Bærebjelken i den nye integreringsloven er en tydelig satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse.

Den innebærer store endringer i hvordan vi jobber med integrering lokalt. Det er viktig, for det er de små felleskapene som har størst betydning for integreringen. Enten det er i Vinje eller i Oslo.

Endringene vil kreve mye av kommunene og fylkeskommunene. Og de vil også kreve mer av den enkelte.

For å oppsummere: Den nye loven vil være viktig for at hver og en av dem som kommer hit skal få mulighet for å lære språket, få seg en jobb og skape sitt eget, gode liv.

***

En annen viktig del av integreringsarbeidet er å få barn og unge til å bli en del av små og store fellesskap i det norske samfunnet. Derfor er temaet for årets konferanse oppvekst og foreldreskap.

Gode barnehager og skoler spiller en viktig rolle. Mange barn med innvandrerforeldre gjør en formidabel sosial reise i det norske samfunnet.  De har gjennomgående et sterkt utdanningsdriv, og mange ender opp som tømrer, advokat eller lege.    

Men barnehager og skoler er også viktige integreringsarenaer for foreldrene. Her får de nyttige møter med norsk språk og kultur.

Dette er også en viktig grunn til at vi legger stor vekt på at alle skal lære seg godt norsk. Uten språket forstår du ikke hva som sies på foreldremøtet.

Trygge foreldre er avgjørende for en god oppvekst, og for vellykket integrering. Da er det viktig at de blir kjent med skolen, barnehagen og de ansatte.

Gjennom dialog og samarbeid kan innvandrerforeldrene ta større del i barnas lek og læring. Slik blir de også en del av det felleskapet som finnes rundt barnehage og skole.

Og nettopp foreldresamarbeid i barnehagen og skolen er en av parallellsesjonene i ettermiddag. Der skal blant annet Haugenstien barnehage dele sine erfaringer. Der snakkes det 17 forskjellige språk, samtidig som at alle barn lærer seg norsk.

Jeg besøkte Haugenstien sammen med den svenske utdanningsministeren i vår, og vi ble begge to imponert.

Hva de gjør for å lykkes håper jeg kan inspirere dere også.
Det skal i tillegg være en rekke andre sesjoner med interessante temaer – jeg håper alle bidrar til gode samtaler, diskusjoner og løsninger. 

***

Når man snakker om integrering så handler det litt for ofte om hvordan vi kan hjelpe. Og ikke misforstå meg – det skal vi også, men vi må heller ikke undervurdere de som kommer.

Dette er mennesker som har med seg kompetanse, kunnskap og erfaringer som vi ikke har. De kan også hjelpe oss.

Deres kompetanse og kulturforståelse kan være viktig når norske bedrifter skal ut i globale markeder. Og vi vet at mangfold er en driver for innovasjon.

Når vi stiller høyere krav til innvandrernes egen innsats for å bidra til integrering, ja, da må vi også stille høyere krav til vår vilje til å gi folk en sjanse. Og da tenker jeg spesielt på en sjanse i arbeidslivet.

Dessverre finnes det altfor mange eksempler på at personer med unorske etternavn ikke blir kalt inn til et jobbintervju, selv om de er kvalifisert til jobben.

For mange ser ikke verdien av mangfold. Da går både arbeidsgiverne og samfunnet glipp av enorme ressurser.

I fjor kom Loveleen Brenna ut med boka Mangfoldsledelse. Der beskriver hun godt styrken som ligger i å inkludere minoriteter på arbeidsplassen og i samfunnslivet.

Mange av de mest vellykkede og innovative bedriftene i verden kjennetegnes ved at de er mangfoldige.

De har ikke rekruttert minoriteter først og fremst for å være snille, men fordi de har sett at de er et viktig bidrag til selskapets kompetanse og verdiskaping. De har forstått at mangfold blant de ansatte også gir positivt utslag på bunnlinjen.

Her har mange norske selskaper fortsatt en vei å gå, men i dag så skal vi feire gode eksempler på bedrifter som har sett verdien av mangfold. Som ser at annerledes kompetanse og bakgrunn er en fordel, og som ser mulighetene ved å rekruttere aktivt blant innvandrere.

***

De nominerte til årets mangfoldspris er eksempler på hva god mangfoldsledelse kan utrette.

De representerer små og store bedrifter fra hele landet. Hos disse bedriftene arbeider nordmenn og innvandrere side om side. Det har ført til at nye lederspirer har blitt dyrket frem. Og nye markeder har blitt oppdaget.

Her er det mye inspirasjon å hente.

Et godt eksempel på en liten bedrift som har gjort det stort er Tomma Rensefisk. De er spesialister på å levere rensefisker til hele oppdretts-Norge. Det er rett og slett fisk som spiser lakselus, og som holder laksen frisk.

De har gitt norskopplæring og hjulpet til økonomisk med fagbrev for tre av sine ansatte.

Et annet eksempel er Unibuss.  Busselskapet gir god språkopplæring til sine ansatte og rekrutterer aktivt fra innvandrermiljøene.

Her er det mange blide sjåfører som bokstavelig talt får hjulene til å gå rundt på Østlandet. Det bidrar til at alle får et godt kollektivtilbud.

Og så er det ikke bare private bedrifter som bør tenke på mangfold. Her har staten, fylkene og kommunene også en jobb å gjøre.

Jeg mener det er viktig å speile hele befolkningen enten det er i næringslivet eller på arbeidsplassen.

Derfor ønsker vi også forsøk med anonyme søknader velkommen slik Kommunal- og moderniseringsdepartementet tester ut nå. Dette blir det spennende å se resultatet av.

***

Målet med alt vi gjør i integreringspolitikken er enkelt. Alle skal få muligheten til å skape seg gode liv for seg og sine. Til å ta del i samfunnet og bidra til det fellesskapet som er Norge.

Den største, viktigste og tyngste delen av jobben for å bli integrert må gjøres av innvandrerne selv.

Men de skal ha et stort felleskap av både små og store samfunn i ryggen som støtter dem på veien dit, og som viser at de er velkomne.

I dag skal vi diskutere både utfordringer og løsninger for integreringsarbeidet. Men først og fremst skal vi snakke om hvordan vi blir et enda mer sammensveiset felleskap.

Jeg ønsker dere en god konferanse og så håper jeg at vi reiser herfra med enda mer forståelse for det rike mangfoldet vi har i Norge.

Takk for meg.