Tale: Fornyer innholdet i skolen

Da Høyre i 2004 lanserte behovet for et kunnskapsløft, var det med med en klar begrunnelse.

 En god skole bidrar til at vi gir de unge en god start på livet og at Norge står bedre rustet i konkurransen med andre land og til å ta vare på vår egen velferd. 

Siden kunnskapsløftet har mye gått riktig vei:

• Elevene lærer mer, de er mer på skolen og færre faller fra.
• Åpenhet rundt resultater er en selvfølge, og det er lite diskusjon rundt hvor viktig det er med grunnleggende ferdgiheter for elevene

Det er ikke uten grunn at jeg trekker denne linjen. For vi står nå midt i den største skolereformen siden Kunnskapsløftet.

Og når jeg som kunnskapsminister i dag, 14 år senere, legger frem første store milepæl i fagfornyelsen, er begrunnelsen ganske lik.

Vi må ha en skole som forbereder elevene på å møte og forme fremtiden.

I dag legger vi frem nye kjerneelementer i alle fag. Disse kjerneelementene slår fast hva som skal være det viktigste elevene lærer.
De er ledestjerner for fremtidens skole.

Det er også grunnlaget for de nye læreplanene, som skal legges frem til neste år, og tas i bruk høsten 2020.

Det overordnende målet er å gi læreren rom til å være lærer, og gi mer tid til fordypning og bedre læring for elevene.

Vi beholder grunntanken fra Kunnskapsløftet; læring og kunnskapen til elevene er det aller viktgiste i skolen.

At skolen har tid til det aller viktisgte – og rom for dybdelæring – er også aller viktigst for barn som av ulike årsaker har et svakere utgangspunkt.

I tillegg gir vi skolen et verdiløft: 

Skolen er en av svært få felles arenaer i samfunnet, hvor alle uavhengig av bakgrunn møtes.

Det gir skolen et større samfunnsoppdrag i å forberede elevene på møtet med samfunnet, hvordan ta vare på seg selv og hverandre, og hvordan de kan være aktive og deltakende samfunnsborgere.

Jeg tipper alle her har en mobil i lomma. Vi har alle tilnærmet uendelig tilgang til informasjon. At alle har en mobil i lomma betyr likevel ikke at all kunnskap er «et klikk unna».

Hvis jeg nå spurte dere om en analyse av en novelle. For eksempel Bjørnstjerne Bjørnsons Faderen. Noen her føler seg kanskje trygge. For andre er det helt ukjent.

Samtlige av dere ville imidlertid klart å gi meg en analyse innen ett minutt. Novellen er lest og analysert igjen og igjen i norske klasserom. Nettet renner over av besvarelser. Klare til å leses opp på en muntlig presentasjon. Eller omskrives nok til at det unngår plagiatkontrollen. 

Mitt poeng er at vi trenger ikke en skole som lærer barna å søke på internett. Det kan de.

Vi trenger ikke en skole som lærer elevene å gjenta andres analyser.

Dybdelæring handler ikke om å kunne gjenta det du nettopp har hørt. Men om faktisk og varig forståelse.

Endringene vi nå gjør vil gi elever mer rom til å gå i dybden på fagene. De får mulighet til å se sammenhenger mellom fagområder og til å reflektere og tenke kritisk.

I tillegg vil mange fag få en mer praktiske og utforskende retning.

For å ta noen eksempler:

I matematikk skal elevene jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Det vil bli vektlagt at matematikken skal gjøres relevant og at tall og tallregning er grunnmuren i faget.

Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget. Og dette legger grunnlaget for å lære seg koding – fremtidens kanskje viktigste fremmedspråk.

I norsk skal elevene lese tekster fra ulike tider og kulturer, og sette temaer inn språklig og historisk sammenheng.  
Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de laveste trinnene.

På videregående skal elevene øve mer på akademisk skriving.

Kunst og håndverk, musikk og mat og helse skal bli mer praktiske fag. I kunst og håndverk skal elevene for eksempel få mer tid til å lære seg et håndverk.

Kroppsøving skal legge mer vekt på bevegelsesaktiviteter, lek og øving, og bli mindre idrettsrettet.  Men for å betrygge dere som nå steiler: elevene skal fortsatt få spille fotball og basket. Men gymtimene skal i større grad enn før motivere elevene til en aktiv livsstil og bidra til god helse.

Den siste innspillsrunden viser at flertallet mener kjerneelementene dekker det viktigste i fagene, og at de gir føringer for en prioritering for hva elevene skal lære.

Fra før har vi besluttet tre tverrfaglige temaer som skal ligge til grunn i de nye læreplanene:

• Folkehelse og livsmestring,
• Demokrati og medborgerskap og
• Bærekraftig utvikling.

Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer, og elevene skal forstå hvordan de kan finne løsninger gjennom kunnskap og teknologi.

Samtidig gir vi skolen et verdiløft. I ny overordnet del av læreplanen har vi slått fast våre verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Under overskriften Opplæringens verdigrunnlag behandler den:

• menneskeverdet;
• identitet og kulturelt mangfold;
• kritisk tenkning og etisk bevissthet;
• skaperglede,
• engasjement og utforskertrang;
• respekt for naturen og miljøbevissthet;
• og demokrati og medvirkning.

Samtidig må vi alle innse at skolen ikke kan løse alle store samfunnsproblem alene.

De norske klasserommene er imidlertid en av svært få fellesarenaer hvor unge mennesker, uavhengig av bakgrunn, øves i å lytte til hverandres meninger. Hvor de selv får trening i å formulere og begrunne det de sier.

Hvorfor er det viktig?

De elevene som begynner på skolen i 2020, skal ut i et arbeidsliv vi vet veldig lite om. Hastigheten i den teknologiske utviklingen er stor. Omskiftningene er hyppige og raske.

Mange av dagens barn og unge kommer til å utdanne seg til yrker som ikke finnes ennå.

Med fornyelsen av fagene sikrer vi at elevene lærer å lære, og at skolen utstyrer dem med gode grunnleggende ferdigheter og verdier for fremtiden.

Elevene må få tid til å reflektere over og vurdere det de har lært.

Jeg skjønner at fremtidens arbeidsliv kanskje ligger langt fram for mange foreldre.

Har du en sønn eller datter som begynner på skolen over sommeren, er du nok mer opptatt av hvem hun kommer i klasse med. Er læreren dyktig og omsorgsfull? Får guttungen noen venner de første skoledagene?

Derfor er det viktig å se ting i sammenheng. For meg henger både barnehage, grunnskole og videregående skole sammen. Slik fagfornyelsen henger sammen med andre grep vi gjør for å skape bedre opplæring for alle.

Gjennom en pedagog- og bemanningsnorm, tidlig innsats og engasjerte ansatte legger vi til rette for en barnehage som ser hver enkelt, og som forbereder barna på skolestart.

Fagfornyelsen skjer også samtidig som vi gir lærerne et historisk etter- og videreutdanningsløft. Lærere som har tatt videreutdanning melder at de blir bedre til å undervise, at elevene lærer mer og at de har blitt mer engasjerte i jobben sin.

Vi bygger et sterkere lag rundt barna.

Dette er viktig. Faglig sterke og trygge lærere er det aller viktigste for barns læring. Det er rett og slett viktig for de som trenger skolen aller mest.

Når vi endrer læreplanene er det viktig at vi også ser på vurderingsordningene og sikrer god sammenheng mellom nye læreplaner og vurderingsformer.

Lærerplanenen må gi lærerne god støtte i vurderingen underveis i skoleløpet, slik at elevene får tilbakemeldinger som gir både mening og læring.

Læreplangruppene skal vurdere fagets eksamensordning innenfor rammene av de eksamensformene vi har i dag. Videre vil vi sette i gang utprøving av nye eksamensformer og vi vil nedsette en eksamensgruppe.

Gruppen skal bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utrede eksamensordninger og den vil bestå av både forskere og representanter fra partene i fagfornyelsen.

Vi er helt avhengige av å ha et rettferdig sluttvurderingssystem med høy tillitt, og det er viktig å ivareta forutsigbarhet. Det vil derfor være noen rammer for arbeidet.

Vi skal fortsatt ha standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som sluttvurderingsformer, elevene skal vurderes individuelt og de skal fortsatt ha rett til å klage.

Læreplangruppene skal levere sine endelige forslag til nye læreplaner i 2019. Skolene skal så få tid til å forberede seg, og tar læreplanene i bruk fra høsten 2020.

I tillegg til kjerneelementene fastsetter vi også ny struktur på læreplanene, slik at lærerplanene skal være gode verktøy for den enkelte lærer – og også kunne leses av foreldre og elever.

Det viktigste grepet er å sørge for at formålet med fagene kommer tydeligere fram i læreplanene. Jeg har også understreket at læreplanene skal skrives i et klart og forståelig språk.

Det er ennå to år til høsten 2020, hvor de nye læreplanene skal rulles ut. Mye gjenstår, og det er viktig å holde fast ved den ideen vi begynte med:

Skal det bli tid til fordypning, må vi bruke mindre tid på overflatekunnskap. Da må noe ut. Det er fagfornyelsen i praksis. Hvis vi skal oppnå målsettingen med endringene så blir min viktigste jobb rett og slett å si NEI.

Gjennom tre innspillsrunder har Utdanningsdirektoratet fått 6700 innspill om hva som skal være det viktigste i fagene.

De innspillene vi har fått bidrar til at vi får bedre læreplaner.

Engasjementet og de drøftingene som skjer rundt omkring på skolene bidrar til forankring og vil lette gjennomføringen fra 2020.

Jeg ønsker å benytte anledningen til å takke alle som har bidratt. Vi har, og skal foertsatt ha tett og god dialog med alle partene i skole-Norge.

Og ikke minst ønsker jeg å gratulere alle elever, alle lærere, alle foreldre med de nye kjerneelementene.