Innlegg om dobbelt statsborgerskap

President, 

De lovendringer som Stortinget vedtar i dag, innebærer at reglene om statsborgerskap tilpasses vår tid.

Prinsippet om ett statsborgerskap ble innført i 1888. Siden den gang har verden endret seg betydelig.

I vår moderne, globaliserte verden har mange tilknytning til ulike land. Nordmenn reiser ut, gifter seg, jobber og bor i utlandet. Utenlandske borgere bosetter seg her, og ønsker å bli borgere av det norske samfunnet.

Det er vanlig og naturlig å ha tilknytning til flere land, og regelverket bør ikke forhindre dette. Prinsippet om ett statsborgerskap er allerede forlatt av alle våre nordiske naboland, og av de fleste land i Europa.

Også i Norge er realiteten at mer enn halvparten av de som har søkt, har fått beholde sitt opprinnelige statsborgerskap når de har blitt norske statsborgere.  Det har vært nødvendig fordi mange ikke kan løse seg fra sine opprinnelige statsborgerskap, av ulike grunner. Det er særlig borgere fra Eritrea, Irak, Iran, Somalia, Afghanistan og Russland som har doble statsborgerskap.

Dagens regelverk innebærer dermed at svært mange innvandrere til Norge har doble statsborgerskap, mens mange nordmenn som har flyttet utenlands, har mistet sitt norske statsborgerskap når de har fått et nytt. Det har vært en belastning for mange, som har ønsket å beholde tilknytningen til Norge, der de er født og oppvokst. 

På samme måte er det mange fra europeiske land, USA og andre steder, som har ønsket å bli norske statsborgere, uten å oppgi statsborgerskapet i sitt hjemland.

Når vi nå avvikler prinsippet om ett statsborgerskap, vil vi få større grad av likebehandling og rettferdighet.

Det er også gledelig at Stortingets flertall slutter seg til vårt forslag om en enkel prosedyre for gjenerverv av statsborgerskap, for nordmenn som har tapt dette tidligere.

President,

Senterpartiet har hevdet at forslaget først og fremst tilgodeser diplomatbarn og priviligerte. Det er en grovt feilaktig og urimelig fremstilling av de mange tusen nordmenn som er rammet av dagens regelverk. Jeg anbefaler Senterpartiet å lese de 257 høringsuttalelsene, fra helt vanlige nordmenn, som støtter lovforslaget. Mange forteller at de er gift og bosatt utenlands, men at kontakten med familie, venner og hjemlandet Norge fortsatt er svært viktig for dem. Med flertallets støtte, vil de få beholde sitt norske statsborgerskap, og tilknytningen til Norge.

Det er også fremsatt påstander om at problemer med lojalitet og sikkerhet dersom lovforslaget vedtas. Men det er ingen grunn til en generell mistenkeliggjøring av mennesker som har tilknytning til flere land.  Dessuten har vi allerede i dag en rekke bestemmelser som gjør det mulig for oss å vurdere sikkerhetshensyn, i tilfeller der det er behov for det.

Vi deler engasjementet fra mindretallet, om å sikre god oppfølging og bistand til personer som rammes av tvang, negativ sosial kontroll og bortføring. Mindretallets nei til forslaget er imidlertid et lite treffsikkert tiltak mot tvang, samtidig som det vil ramme svært mange som vil ha betydelig fordeler av doble statsborgerskap.  

Mange som rammes av tvang kommer fra land der vi tillater, og må tillate, doble statsborgerskap. For flere av dem vil et norsk statsborgerskap i tillegg til det opprinnelige, faktisk gi norske myndigheter bedre mulighet til å bistå.

Regjeringen har iverksatt en handlingsplan med 28 konkrete tiltak for å endre holdninger og praksis, gi bedre rettsvern til ofrene og sikre bedre oppfølging i hjelpeapparatet.  Vi sørger dermed for en målrettet innsats mot tvang, og åpner samtidig for doble statsborgerskap, som vil komme svært mange til gode.