Kunnskapskonferanse om psykisk helse

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen!
Gratulerer med åpningen av Bergen Center for Brain Plasticity. Det er utrolig spennende hvordan psykologene Gerd Kvale og Bjarne Hansen har endret behandlingen av angst og tvang. Det nye senteret er et bevis på hvor vellykket deres behandling er. Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus, Bergens forskningsstiftelse og Kavlifondet har gått sammen for å bygge et helt senter rundt deres arbeid.

Her skal det forskes på hvorfor behandlingen har så god effekt, om metodikken også kan brukes på andre angstlidelser og hvordan behandlingen kan få enda større gjennomslag internasjonalt.

Vi skal rett og slett eksportere god behandling av angst og tvang ut i verden - det er virkelig en meningsfylt eksport.

For det å kunne gi personer som sliter med angst og tvangslidelser et effektivt og raskt behandlingstilbud er et stort gjennombrudd. 4-dagersbehandlingen dere har utviklet gjør at noe som ellers kunne ha vært en lidelse livet igjennom nå kan forsvinne. Verdien for hver enkelt, for deres familie og samfunnet er enorm.

God psykisk helse handler om noe av det aller viktigste i livet vårt. Det handler om å ha det bra med seg selv, å mestre livets oppturer og nedturer, og delta i samfunnet rundt seg.

Derfor satser regjeringen både på forebygging i barnehage og skole og styrking av tilbudet til de som trenger hjelp til å få behandling for sine psykiske helseplager. Når det gjelder behandlingsbiten så kommer statssekretær Maria J. Bjerke fra Helsedepartementet inn på det litt senere i dag.

Som kunnskapsminister har jeg det øverste ansvaret for at alle barn og unge skal trives og oppleve anerkjennelse og mestring både i barnehagen og skolen i. Og heldigvis er det jo slik at de aller fleste barn og unge har det bra. Den årlige elevundersøkelsen viser at de 9 av 10 elever trives på skolen og de fleste opplever høy grad av mestring gjennom hele skolegangen.

Men i løpet av de siste 20 årene har det vært en økning blant dem som sier at de opplever stress og psykiske plager. Det er en utvikling vi ser i mange land, og det bekymrer meg.

Både barnehage og skole er arenaer vi må bruke for å gjøre noe med denne utviklingen.

Dette er en av grunnene til at vi har skjerpet og tydeliggjort kravene til barnehagen. Når nesten alle barn går i barnehagen, er det helt naturlig at vi også stilller høyere krav til det faglige innholdet. I den nye rammeplanen er livsmestring og helse løftet frem. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes. Barnehageeierne er forpliktet til at barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede og mestring. Og om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge det opp.

Når det gjelder skolen, så er min visjonen lik den foreldre ønsker seg for sine barn.

At de skal lære og komme hjem med hodene fulle av ny kunnskap. At skolen skal tenne den gnisten som trengs for å forstå og mestre livet, og for senere å møte utdanning og jobb.

Men vi foreldre er enda mer opptatt av å få trygge barn. Som har venner. Som føler at noen trenger dem. At det betyr noe om de er der eller ikke. Og som er forberedt på å håndtere livet.

Det er ikke bare skolen som har ansvaret for å gi den tryggheten. Først og fremst ligger det ansvaret på oss foreldre, men skolen skal også bidra til å gjøre barn og unge forberedt på å takle livet.

Psykisk helse er sammensatt. Det krever en bred tilnærming og som dere vet er det ingen enkel løsning på disse utfordringene.

Men når det gjelder hva vi kan gjøre i skolen er viktige stikkord:

• jobbe for et bedre læringsmiljø og bekjempe mobbing
• bygge et sterkere lag rundt elevene
• legge opp skolehverdagen slik at vi unngår negativt stress

La meg starte med læringsmiljøet og tiltak mot mobbing. For noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge psykiske plager er å sørge for et godt læringsmiljø. Elevene må få oppleve vennskap og føle seg trygge på skolen.

Det motsatte av et godt læringsmiljø er en skolehverdag preget av mobbing. Det kan gi skader og merker som man bærer på hele livet. Blir du mobbet, så har du det ikke bra psykisk. Det er noe ingen barn eller unge skal måtte oppleve.

Derfor har jeg vært opptatt av å gi de som mobbes bedre hjelp og sterkere rettigheter. Alle som jobber i skolen har plikt til å gripe inn om de ser eller mistenker at en elev blir mobbet eller holdt utenfor. Man skal ikke kunne snu seg vekk.

Det nye lovverket vi har innført

• styrker mobbeofrenes rettssikkerhet
• stiller strengere krav til skolene
• gir mobbeofrene mulighet til å klage direkte til fylkesmannen hvis de ikke er fornøyd med skolens tiltak

Vi ser at mange bruker den klagemuligheten. Fylkesmennene har fått mange nye mobbesaker på sitt bord. Terskelen for å melde fra er blitt lavere. Det er bra, og vi skal fortsette kampen mot mobbing med uforminsket styrke. For selv om den siste elevundersøkelsen viste en nedgang så er det fortsatt slik at det er altfor mange barn og unge som opplever mobbing.

Lærerne er sentrale voksenpersoner i barn og unges liv. De kjenner elevene sine og ser når noen sliter. Mange lærere gjør en enestående jobb.

Men vi må også hjelpe lærerne slik at de ikke blir stående alene. Derfor bygger vi sterkere lag rundt elevene.

Styrking av skolehelsetjenesten er et viktig tiltak. En bedre skolehelsetjeneste gir barn og unge tilgang til flere voksne med riktig kompetanse og tid til å lytte. Vi har sørget for å få flere helsesøstre i skolen, og dette er en satsing vi skal fortsette med. På landsbasis har vi de senere årene sett en kraftig vekst i antall helsesøstre, og det er gledelig.

Så har vi også lovfestet skolenes plikt til å samarbeid med andre kommunale tjenestetilbydere, som for eksempel barnevernet, BUP og helseinstitusjoner.

Det siste tiltaket jeg vil nevne gjelder skolestress.

En gjennomgang av forskningen som Kunnskapssenteret for utdanning gjorde for oss, viser at en ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden – og den støtten elevene får på den andre siden - kan føre til skolestress.

Skolestress er ikke et nødvendigvis et psykisk helseproblem, men det kan bli det.

Det handler både om forventninger elevene har til seg selv og forventninger fra skolen, lærere, foreldre og samfunnet om at de skal lykkes.

I rapporten var det også fire konkrete råd til hva skolen kan gjøre for å motvirke stress. Dette er gode og tydelige råd som alle skoler bør kunne greie å følge.

De to første rådene henger sammen – det er engasjerende undervisning og et godt læringsmiljø. God undervisning og et godt og inkluderende skolemiljø har positiv innvirkning på elevenes psykiske helse. Det kan virke som en "buffer" mot negativt stress.

Det tredje rådet er jevn arbeidsbelastning.

Det betyr at skolene bør sørge for at prøver og lekser ikke hoper seg opp. Det kan gi mindre hverdagsstress for barna.

Og det fjerde rådet er å unngå å utvikle en "stresskultur" på skolen.
Vi vet at det særlig gjelder for jentene, som ifølge forskning opplever langt mer negativt stress enn guttene.

Jenter er mer bekymret, har flere psykiske plager og blir lettere utbrent av skolearbeid. Derfor bør vi følge ekstra godt med på jentene på dette området.

Men dette er langt fra et jenteproblem. Det er ingen tvil om at mange barn og unge føler at de trenger mer hjelp til å lære seg å håndtere de oppturer og nedturer, den fremgang og den motgang som vi alle møter i livet. Derfor har barn og unge etterspurt mer kunnskap om livsmestring i skolen. Det har vi tatt med oss inn i arbeidet med fornyelsen av læreplanene. 

Målet med fagfornyelsen er at elevene skal få mer tid til å lære det aller viktigste godt. Det skal bli mer rom for dybdelæring.  Vi er på oppløpssiden i arbeidet med de nye lærerplanene og de blir fastsatt en gang før jul.

Det som allerede er klart er at " folkehelse og livsmestring " blir et av tre prioriterte tverrfaglig tema i fremtidens skole. Det betyr at ulike sider av dette temaet vil tas opp i relevante fag. Temaet vil for eksempel omfatte problemstillinger knyttet til selvbilde, identitet, fysisk og psykisk helse, følelser, kjønn, seksualitet, grensesetting, verdivalg og så videre.

Hverdagen til barn og unge har blitt mye mer kompleks. De møter helt andre krav og stiller andre forventninger til seg selv enn tidligere. Teknologi og sosiale medier har skapt nye arenaer med uoppnåelige krav til hva det vil si å være vellykket. 

Mange barn og unge savner muligheten til å snakke om ting som er vanskelige. Her skal skole og barnehage bidra. Vi vet at åpenhet er viktig. Men da må vi voksne også ta det ansvaret som følger med åpenhet. For når barn og unge gjennom åpenhet og tillit ber om hjelp, så må de også få den hjelpen de trenger.

Det er et ansvar vi har som foreldre, som skole og barnehage har og som helsevesenet har. Og tar vi det kan vi bidra til at enda flere barn og unge har en god psykisk helse.

Takk for oppmerksomheten. Gratulerer med det nye senteret. Jeg ser frem til å følge deres viktige arbeid videre.