Historisk arkiv

En bedre voksenopplæring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen ønsker å satse på opplæring av voksne. Det er viktig for den enkelte, men også for samfunnet, for arbeidslivet og for norsk konkurransekraft.

Regjeringen ønsker å satse på opplæring av voksne. Det er viktig for den enkelte, men også for samfunnet, for arbeidslivet og for norsk konkurransekraft.

Innlegg av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Dagens Næringsliv  27.11.13.

OECDs PIAAC-undersøkelse (Programme for the International Assessment of Adult Competencies) er den største internasjonale undersøkelsen av voksnes kompetanse noensinne. Den viser at nordmenn stort sett har gode ferdigheter i lesing, regning og IKT sammenliknet med andre land. Faktisk er Norge ett av fire land (Finland, Nederland og Sverige) som gjør det signifikant bedre enn det internasjonale gjennomsnittet på alle de tre områdene som PIAAC måler. Norge er nummer 6 i leseferdigheter og tallforståelse, og nummer 4 i IKT-ferdigheter. Det er bra. Men samtidig viser undersøkelsen at hele 400.000 nordmenn skårer på laveste ferdighetsnivå i lesing og regning. Det må vi gjøre noe med. Målet må være at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom livet.

 

Før jeg ble kunnskapsminister jobbet jeg med arbeids- og sosialpolitikk, og skrev boken Den onde sirkelen: Om å falle utenfor verdens rikeste land. Den beskriver utfordringen med at altfor mange fortsatt faller utenfor arbeidslivet, på tross av at vi har ambisjon om å ha en sosialt utjevnende skole, og på tross av at samfunnet vil trenge all den arbeidskraften vi kan få i årene fremover. Hver individuelle historie er selvsagt unik, men en av de viktigste årsakene til at mange faller utenfor er lese- og skrivevansker. Ofte skyldes det at man er blitt hengende etter i grunnskolen, ikke klarer å gjennomføre på videregående skole, og på den måten kommer inn i en ond sirkel som for ofte ender med en permanent tilværelse utenfor arbeidslivet – med alt det fører med seg av økonomiske og sosiale konsekvenser. Som kunnskapsminister har jeg ikke blitt mindre opptatt av dette enn jeg var da jeg jobbet på arbeidslivsfeltet – heller tvert i mot.

 

Svaret på den utfordringen er å gi flere en ny sjanse i utdanning og arbeid. I PIAAC skryter OECD av Norges satsing for å løfte de voksne med lavest kompetanse, blant annet gjennom opplæring av voksnes basisferdigheter. Det vil være en prioritert oppgave for denne regjeringen å styrke denne satsningen, noe vi allerede har startet med i budsjettet for neste år.

 

PIIAC-undersøkelsen viser også noe som gir betydelig grunn til bekymring. Norge er overraskende nok ett av svært få land hvor unge mellom 16 og 24 år gjør det dårligere enn befolkningen som helhet. Dette kan tolkes på forskjellige måter: Det kan indikere at vi har en utfordring med kvalitet i skolen; en mer optimistisk forklaring kan være at man lærer svært mye av å delta i arbeidslivet. Det er uansett nødvendig å se nærmere på dette.

 

PIAAC-undersøkelsen viser også at utfordringene er spesielt store for enkelte grupper av befolkningen. Innvandrerne skårer klart lavere enn norskfødte i alle ferdighetene som PIAAC måler, noe som understreker behovet for å utvide opplæringen i norsk muntlig og andre grunnleggende ferdigheter, både for arbeidsinnvandrere og for minoritetsspråklige generelt.

 

Norge er det første landet som samarbeider med OECD om prosjektet Skills Strategy, som vil presenteres nærmere på et seminar i dag. I dette prosjektet bistår OECD Norge med å utvikle en helhetlig og langsiktig plan for utvikling og bruk av kompetanse. Målet er å få en vurdering av hva vi har, hva vi trenger, og hva vi bruker av kompetanse. Prosjektet er et samarbeid mellom fem departementer, arbeidslivets parter og andre viktige aktører.

 

Både Skills Strategy og basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) blir viktig for å øke konkurransedyktigheten i norsk økonomi fremover. Opplæring av voksne er både god samfunnsøkonomi og en god investering i de enkeltmenneskene som har behov for å utvikle bedre basisferdigheter. Regjeringen vil identifisere og løfte dem som faller mellom stolene i utdanningssamfunnet, og i Sundvolden-plattformen varslet vi derfor en nasjonal satsing på tiltak rettet mot voksne som ikke har grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning eller IKT. Derfor har denne regjeringen allerede tatt et stort løft for BKA ved å styrke programmet med 45 millioner kroner i 2014 – en økning på nesten 50 prosent.

 

Regjeringen har store ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Vi kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Å heve kompetansen også for voksne som trenger økte grunnleggende ferdigheter er en del av denne satsingen.