Inkludering og spesialpedagogikk

Vi har et lovverk som skal sikre den gode starten – enten barnet trenger lite eller mye hjelp, i en kortere periode eller over mange år. For alle barn har rett på et godt tilrettelagt tilbud, og barnehage, skole og vi som samfunn har en klar plikt til å gi det. Men vi gjør ikke den jobben godt nok. Vi lover mer enn vi greier å holde.

Så er det selvfølgelig gode barnehager, skoler, kommuner og fylker som får dette til. Der barnehagelærere og lærere arbeider sammen og bruker sin didaktiske kompetanse på en god måte – til barnet og elevens beste. Som greier å gi hver enkelt det de trenger av tilrettelegging.

Men vi ser dessverre altfor ofte at for mange barn ikke får det tilbudet de har krav på. Vi greier ikke alltid å leve opp til de forventningene som barn og foreldre med rette har. Tall tyder på at rundt hver femte elev i skolen trenger ekstra hjelp eller tilrettelegging for å lykkes faglig eller sosialt. Dessverre vet vi at ikke alle får like god oppfølging. 

Det kan gi store følger for hvert enkelt barn. Det kan gjøre det som i utgangspunktet var et ganske lite og kortsiktig problem til noe som det tar lang tid å løse. Det kan føre til at barna ikke når sitt fulle potensial. At de vil slite med senere utdanning og i arbeidslivet.

Et for dårlig tilbud kan også føre til at de som trenger ekstra hjelp faller utenfor fellesskapet i barnehage og på skolen. I skolen ser vi en at det er en tendens til at segregering øker igjennom skoleløpet. Det er det motsatte av det vi ønsker, og bryter med skolens grunnleggende prinsipp om inkludering.  

I de siste månedene har det vært mange oppslag som løfter frem problemene. En rapport fra Blindeforbundet viste at 2 av 3 synshemmede opplever at de mobbes på skolen. Uten å generalisere, for rapporten baserer seg på et ganske lite utvalg, så gir det en pekepinn om hvordan situasjonen for barn med synshemninger er. De var lite sammen med jevnaldrende, og mye av undervisningen deres foregikk adskilt fra klassen. 

I Oslo så viste en rapport fra et utvalg skoler nylig at 4 av 5 elever har mindre utbytte av spesialundervisningen enn det som var målsetningen. De lærer rett og slett mindre enn det skolen trodde de skulle. Det tyder på at undervisningen hverken er god nok eller tilpasset nok.

Og for en uke siden la Barneombudet frem sin rapport om spesialundervisningen. Der fikk barn og unge selv fortelle om sine opplevelser med spesialundervisning. Det er ikke lystig lesing. Mye av denne undervisningen er så dårlig at vi er bekymret for hvordan barna vil klare seg sa barneombudet da rapporten ble lagt frem. 

Det viser med all tydelighet at det tilbudet vi gir til noen av de elevene som kanskje trenger skolen mest er for dårlig. Rett og slett. Og det er veldig bra at media, Barneombudet, brukerorganisasjoner og ikke minst barn og unge selv bidrar til å vise hvilke utfordringer vi har.

La meg særlig peke på tre av de viktigste.

For det første – manglende kompetanse. På tross at av at alle kommuner har en PP-tjeneste, og alle kommuner har tilgang på Statped, så gjør mangel på kompetanse at tilbudet for ofte kommer for sent eller er for dårlig. Det gjør at det blir store lokale forskjeller i hvor flink man er til gi et tilpasset tilbud. 

For det andre – vi har et forventningsproblem. Noen ganger ser man ikke  elevens behov for tilrettelegging godt nok. Det kan føre til urealistisk høye forventninger. Da kan eleven bli sittende år etter år og forsøke å henge med på noe de ennå ikke har forutsetningene for å lære. Men forskning tyder på at det motsatte er et mye vanligere problem - at elever går gjennom trinn etter trinn med altfor lave forventninger. 

I rapporten til Barneombudet så fortalte en elev følgende: 

"Jeg hadde engelsk, men jeg hadde så veldig enkel engelsk. (…) Tell til ti, tell til tjue, fortell hvem du er, fortell litt om deg selv. Jeg kan ikke akkurat dra til England og telle til ti for å spørre om veien. Det hjelper jo ikke noe."

Lave forventninger kan føre til at barn og unge lærer langt mindre enn de kunne ha gjort.

For det tredje – vi vet også at tiltak settes inn for sent. Mange barnehager og skoler strever med å oppdage barn og elever som trenger ekstra hjelp.

I dag har nesten alle barn vært i barnehagen før de starter på skolen. Et barnehagetilbud av god kvalitet er derfor tidlig innsats i praksis. Det gir muligheter til å fange opp barn som trenger hjelp og tilrettelegging tidlig. Det betyr ikke at vi skal lete med lys og lykte i tidlig alder for å finne feil ved barn, men at de som virkelige trenger særlig støtte og omsorg skal få det. Da er vi avhengig av god kompetanse blant de som jobber i barnehagen. Ved å sette inn tiltak tidlig i barnehagen, for eksempel knyttet til språk eller atferd, så kan det redusere behovet for hjelpetiltak i skolen.

For i skolen ser vi at mellom 15 og 20 prosent av elevene har ulike vansker som går ut over læring og trivsel på skolen. Dette er langt flere enn de som har vedtak om spesialundervisning. Vi har derfor ikke bare utfordringer med antallet elever som får spesialundervisning. Men også med antallet elever som ikke lærer nok gjennom ordinær undervisning.

Hvert år går 10 000 elever ut at grunnskolen med et så svakt faglig grunnlag at de vil ha problemer med å klare seg videre i utdanning og arbeidsliv. Vi vil sørge for at alle barn får den hjelpen de trenger for å lære seg å lese, skrive og regne skikkelig. Og at den hjelpen kommer så tidlig som mulig.

I går la statsministeren og jeg frem en stortingsmelding som inneholder viktige tiltak for å gjøre noe med det i barnehage og skole – en stor og systematisk satsing på tidlig innsats.

Vi vil lovfeste at skolene skal hjelpe elevene med en gang problemene melder seg. Alle elever på 1. til 4. trinn som blir hengende etter i lesing, skriving og regning skal få tilbud om intensiv opplæring.

For eksempel kan en elev som sliter med å knekke lesekoden få ekstra hjelp til å trene på forbindelsen mellom bokstaver og lyder. En elev som sliter mye med de første regnestykkene kan få ekstra hjelp til å forstå pluss og minus.  

Vi øker også andelen barnehagelærere i barnehagen slik at kompetansen øker.

Et krafttak for tidlig innsats i barnehage og skole vil gi mindre frafall, mindre utenforskap og mindre behov for spesialundervisning. Det vil gi en skole hvor færre opplever nederlag etter nederlag fordi de får bedre hjelp raskere. Målet vårt er å skape en skole hvor flere opplever seire og mestring.

Det vil tidlig innsats bidra til, men det er ikke en quick fix. Det er selvfølgelig også en rekke andre problemer som må løses, blant annet altså manglende kompetanse og for lave forventninger.

Derfor trenger vi hjelp. Det er grunnen til at vi har satt ned en ekspertgruppe, som består av dyktige fagfolk, ledet av professor Thomas Nordal. Den skal helt konkret se på hva vi kan gjøre for å lykkes bedre med å gi alle barn det pedagogiske tilbudet og den opplæringen de har krav på. Denne konferansen er oppstarten til gruppens arbeid.

Et av målene med ekspertgruppens rapport, er å gi alle som jobber i barnehage og skole et bedre grunnlag for å velge de virkemidler og tiltak som egner seg best for barna. Det skal hjelpe de som jobber i barnehager og skoler med å sikre at alle barn og unge skal få en inkluderende og likeverdig opplæring.

For alle barn er viktige. Alle barn fortjener å bli regnet med. Ingen skal oppleve å være i noe B-lag. Vi har et ansvar for at barna utvikler seg og lærer, og vi må støtte dem i deres utvikling. Det er et svik mot barna å ikke forvente noe av dem, ikke å ha troen på dem. Alle har utviklingsmuligheter. Det er vår jobb å gi det.

Erfaringen viser at det ikke er enkelt. Men hvis vi får det til, så kan vi gjøre en enorm forskjell for hver eneste barn som trenger ekstra støtte, omsorg og tilrettelegging.

Jeg ser frem til å høre deres historier og deres råd for hvordan vi kan jobbe videre med dette og hva dere mener ekspertgruppen bør være mest opptatt av i sitt arbeid. Men før det, så skal vi se på en inspirerende glad-historie. En historie som viser hva vi kan oppnå hvis vi greier å gi et bedre tilbud.  Jeg vil at den skal minne oss på hvem vi jobber for – barn som trenger hjelp i barnehage og skole.

Filmen handler om Maren som går på Hedalen barne- og ungdomsskole i Sør-Aurdal kommune. Hun har barneautisme, og filmen viser hva skolen, kommunen og ikke minst Maren selv har fått til ved å gi god og tilrettelagt undervisning. 

(Talen er publisert med forbehold om at den sjekkes mot fremføring)