Europa i endring - fra politikk til praksis

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen til å snakke om ambisjoner og forventninger til norsk deltakelse i Horisont Europa.

Med covid-19-pandemien befinner vi oss fortsatt i en global krise. Vi kommer til å leve med de samfunnsmessige konsekvensene i lang tid fremover.

Internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon er en avgjørende del av løsningen.

Vaksiner gir oss tro på at vi kan vinne over viruset. Men også når det gjelder den økonomiske gjenoppbyggingen av Europa etter pandemien, får forsknings- og innovasjonssamarbeidet gjennom Horisont Europa, og Det europeiske forskningsområdet, stor betydning. Det gjelder også for oss som bor i Norge.

Regjeringen har vært tydelige på at vi ønsker at Norge skal delta i det neste rammeprogrammet - Horisont Europa.

Horisont Europa, og ny politikk for Det europeiske forskningsområdet, vil få stor betydning for Norge. Deltakelsen i rammeprogrammet gir oss store muligheter.

Politikken for Det europeiske forskningsområdet vil også prege norsk politikk. Det er forventet at vi følger opp med nasjonale tiltak, og samordner praksis på områder som rekruttering og karriereutvikling, infrastruktur og åpen forskning.

Den store betydningen det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet har for Norge, er en viktig grunn til at  regjeringen skal legge frem en nasjonal strategi for norsk deltakelse før sommeren.

Strategien skal peke på noen nasjonale mål og prioriteringer for samarbeidet, og skal bidra til at vi får mest mulig ut av deltakelsen vår frem til 2027.

Regjeringen har gått ganske bredt ut for å hente innspill til strategien. Statssekretæren her i departementet har hatt flere møter med dere hvor vi har fått innspill på hva dere mener strategien bør omtale, og hvordan den kan støtte opp under deres deltakelse i samarbeidet.

Jeg er glad for å se at jeg ikke er alene om å være entusiastisk, og ambisiøs, på vegne av Norge når det gjelder deltakelsen i det europeiske samarbeidet.

Institusjoner som allerede gjør det godt, sikter enda høyere. Og vi ser at nye aktører har ambisjoner om å komme med i samarbeidet for alvor.

Mitt inntrykk er at dere har klare tanker om hvorfor det er viktig å delta, og hva dere ønsker å oppnå, enten det er høyere kvalitet i forskning, bidra til å løse store samfunnsutfordringer, eller å nå FNs bærekraftmål. Noen peker også på nødvendig omstilling av norsk økonomi, eller på næringslivet i den regionen der dere jobber og bor.

Jeg føler meg trygg på at alle involverte vil bidra til at vi når de nasjonale målene vi setter oss for dette samarbeidet. Mange av dere har allerede utarbeidet strategier og mål for egen institusjons deltakelse, og andre er i gang.

Det mener jeg alle bør gjøre – lag egne strategier og mål. Det er viktig at det europeiske samarbeidet er godt forankret ute på institusjonene.

Vi har etablert et nasjonalt støtteapparat for Horisont Europa, og jeg er glad for at innspillene til strategien forteller oss at dette støtteapparatet fungerer godt.

Men jeg mener også at støttetjenester lokalt på institusjonene er viktig for å lykkes i samarbeidet. Jeg håper institusjonene også fremover vurderer hva de kan gjøre for å hjelpe egne forskere.

Dere i NARMA kan også spille en viktig rolle, blant annet gjennom å bidra til gjensidig læring og kunnskapsutveksling.

Kjære venner.

EU styrker satsingen på forskning og innovasjon betydelig. Under lanseringen av Horisont Europa sa kommissær Mariya Gabriel at dette er et klart politisk signal: Forskning og innovasjon er drivkraften for Europas fremtid.

Det er gode signaler. Dette samarbeidet er viktig for Norge. Ikke "bare" for å fremme forskning og innovasjon av høy kvalitet, og å bedre rammevilkårene for forskning og innovasjon.

Men også for å løse de store samfunnsutfordringer, og få til den grønne omstillingen - og for å være konkurransedyktige.

Derfor har vi høye ambisjoner for hva vi skal få ut av vår deltakelse i dette europeiske samarbeidet.

Tusen takk for den jobben dere gjør for at vi skal lykkes, og takk for oppmerksomheten!