Enighet om styrket innsats for verdens naturmangfold
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 22.10.2014 | Sist oppdatert: 03.11.2014
Tap av natur, arter og økosystemer fortsetter. Det internasjonale toppmøtet om naturmangfold i Sør-Korea vil doble den økonomiske innsatsen. – Dette er et grunnarbeid for å sikre menneskenes eksistens og velferd. Det vil kreve innsats fra alle land og sektorer, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Tap av natur, arter og økosystemer fortsetter. Det internasjonale toppmøtet om naturmangfold i Sør-Korea vil doble den økonomiske innsatsen. – Dette er et grunnarbeid for å sikre menneskenes eksistens og velferd. Det vil kreve innsats fra alle land og sektorer, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
FN-rapporten "Global Biodiversity Outlook 4" ble lansert under partsmøtet. Tapet av natur, arter og økosystemer fortsetter. Konklusjonen er tydelig: Det gjenstår betydelig innsats om verden skal nå målene som er satt for 2020. Vedtakene fra partsmøtet i Sør-Korea er gledelig og viktig i det globale arbeidet med å ta vare på naturgodene.
-Møtet gir en marsjordre om at vi må bli flinkere til å utnytte naturressursene på en bærekraftig og effektiv måte, slik at vi kan sikre oss de godene naturen gir oss også i fremtiden, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
-Jeg vil gå inn for at arbeidet med å sikre verdens naturmangfold blir en del av FNs nye bærekraftsmål. Det er viktig å inkludere biologisk mangfold her, for å sikre at hele verden drar i samme retning, sier utenriksminister Børge Brende.
De 194 medlemslandene ble i Sør-Korea enige om å øke finansieringen av tiltak og kapasitetsbygging i utviklingsland. Målet er å doble den økonomiske innsatsen. Vedtaket innebærer også at landene må satse mer på naturmangfoldet i sine egne land.
Partsmøtet i Sør-Korea vedtok også en rekke nye tiltak som innebærer en sterkere innsats for naturmangfoldet. Blant annet ble 158 biologisk og økologisk viktige områder i havet identifisert. Blant disse er to områder i Polhavet utenfor 200 nautiske mil og tiltak for å minimere og bekjempe effekter av undervannsstøy.
Norges fikk gjennomslag for å styrke gjennomføringen av konvensjonen for biologisk mangfold ved å starte en frivillig ordning hvor land skal etterse hva andre land gjør for å nå målene og bidra med kunnskaps- og erfaringsutveksling.
-Det er viktig at vi minner hverandre på hvorfor vi har blitt enige om å kjempe for bevaring av naturmangfoldet og økosystemene. Dette er et grunnarbeid for å sikre menneskenes eksistens og velferd og som krever innsats fra alle land og alle sektorer, sier Sundtoft.
Fakta Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD):
- Konvensjonen ble vedtatt på Rio-møtet i 1992 og har i dag 194 parter.
- Konvensjonen har 3 hovedmål; (i) bevaring av biologisk mangfold, (ii) bærekraftig bruk av mangfoldet og (iii) rettferdig fordeling av utbyttet fra bruk av genetiske ressurser.
- Konvensjonen omfatter alt biologisk mangfold, både arter, økosystemer og genetisk mangfold, og gir en ramme for forvaltning av det biologiske mangfoldet for alle sektorer. Den har preg av å være en rammekonvensjon hvor presisering av tiltak og mål blir gjort av partsmøtene gjennom for eksempel vedtak om å utvikle protokoller (Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer og Nagoya-protokollen om genetiske ressurser), strategier, retningslinjer, arbeidsprogram, anbefalinger og rapporteringer. Den strategiske planen mot 2020, omfatter mål for å forbedre statusen til naturmangfold, styrke godene fra dette, å adressere direkte og indirekte drivkrefter for tap av naturmangfold samt styrke gjennomføringsevne til landene.
- Konvensjonen om biologisk mangfold har vært sentral for utviklingen av norsk naturforvaltning. Den første norske handlingsplanen for CBD (St.meld 42 (2000-2001)) la grunnlaget for utviklingen av naturmangfoldloven og etableringen av Artdatabanken. Senere internasjonalt arbeid har ført til nasjonalt innsats for å øke kunnskapen om bredden av verdier fra biologisk mangfold med et fokus på økosystemtjenester, med utvikling av en egen NOU om dette. Norges andre handlingsplan for CBD er under utvikling.