Regnskogsatsingen gir resultater

Gjennom satsing på regnskog har Norge bidratt til å avlive myten om at ambisiøs klima- og miljøpolitikk ikke kan kombineres med utvikling. Det er en av hovedkonklusjonene i en ny uavhengig evaluering.

 

- Det er gledelig å se at budskapet vårt når fram. Vi har alltid vært tydelige på at det er i landenes interesse å bevare den tropiske skogen. Skogbevaring trenger ikke gå på bekostning av utviklingslandenes økonomiske vekst, men er snarere en forutsetning for slik vekst, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Siden 2008 har Norge bidratt med milliardbeløp hvert år til tiltak som skal få ned klimagassutslippene fra avskoging i utviklingsland, internasjonalt kjent som REDD+. Nå er den norske regnskogsatsingen evaluert.

Evalueringen slår blant annet fast at Norge gjennom regnskogsatsingen har bidratt til å endre synet på skogbevaring i utviklingsland. Det er blitt mindre vanlig å se på skogbevaring og økonomisk utvikling som motstridende mål enn det var for bare få år siden.

- Det vil være umulig å oppnå varige globale reduksjoner i utslipp fra avskoging uten å sørge for bærekraftig økonomisk utvikling for de som bor i og rundt skogen. Derfor er denne konklusjonen svært viktig for oss, sier Sundtoft.

Nasjonalt eierskap

En viktig del av Norges strategi er å bygge nasjonalt eierskap i regnskoglandene ved å tilby betaling for resultater. Dermed får skoglandene selv bestemme hvordan resultatene skal oppnås. Norge inngår likeverdige partnerskap istedenfor å heve pekefingeren.

Denne vektleggingen av nasjonalt eierskap og interesser har skapt et nødvendig politisk handlingsrom for aktørene i skoglandene som både vil ta vare på naturressursene og skape økonomisk vekst.

Det internasjonale arbeidet for regnskogbevaring (REDD+) har på relativt kort tid satt i gang eller stadfestet endringer som er nødvendige for å oppnå langsiktig regnskogbevaring, skriver forfatterne i evalueringen.

 

Endret den offentlige debatten i Indonesia

Forfatterne har spesielt undersøkt Indonesia-samarbeidet. Evalueringen påpeker at Norges løfte om 1 milliard USD, sammen med presidentens forpliktelser om utslippskutt, har endret det offentlige ordskiftet om skogforvaltning i Indonesia.

Bedre skogforvaltning og reduserte klimagassutslipp blir i stadig større grad en naturlig del av Indonesias utviklingsagenda. Norges engasjement har bidratt til at reformer som virket umulig for ti år siden nå planlegges, eller allerede settes i gang. Blant de viktige endringene er moratoriet på utdelingen av nye hogstkonsesjoner, som ble etablert av presidenten i 2011 og forlenget i 2013. Nylig ble det klart at konsesjonssøknader som dekker et område nesten på størrelse med Buskerud er avslått eller utsatt, som følge av moratoriet.

 

Lyspunktet i klimaforhandlingene

Det internasjonale arbeidet for regnskogbevaring (REDD+) er et av de mest lovende områdene i klimaforhandlingene. Ifølge evalueringen er dette mye takket være Norges lederskap. REDD+ åpner nye muligheter for samarbeid og dialog mellom grupper som tradisjonelt har hatt en fastlåst kommunikasjon, som for eksempel mellom urfolksgrupper og myndigheter i u-land.

Mens andre deler av klimaforhandlingene ofte er preget av sinne og frustrasjon, er REDD+ et område der det i stor grad er oppnådd enighet mellom u-land og i-land. Det ville neppe ha skjedd uten Norges store investeringer, ifølge evalueringen.

 

Etterlyser bred strategi for privat sektor

Rapporten gir også råd om veien videre. Hovedanbefalingen er at Norge fortsetter satsingen og opprettholder politisk engasjementet fra øverste nivå i regjeringen. Evalueringen understreker også at Norge har et ansvar for å følge opp de store forventninger som er skapt i skoglandene.

Norge anbefales å utvikle en bred strategi for å inkludere privat sektor i arbeidet med REDD+, samt å vurdere å inkludere institusjonsbygging og politiske reformer som resultater skoglandene kan få betalt for.

Les hele evalueringen

 

Fakta om regjeringens klima- og skogsatsing:

• Regjeringens klima- og skogprosjekt ble etablert i 2008 som følge av Klimaforliket.
• Stortinget har totalt bevilget 14,42 milliarder til klima- og skogsatsingen i perioden 2008-2014.
• Av disse er ca 10,68 milliarder utbetalt (per 31.12.2013) til samarbeidsland, multilaterale programmer (i FN, Verdensbanken og Afrikabanken), organisasjoner og forskningsinstitusjoner.

 

Hovedmålene for klima- og skogsatsingen er:

• å bidra til at utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) inngår i en ny internasjonal klimaavtale
• å bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland
• å bidra til bevaring av naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon