Indonesia avslår konsesjoner i regnskogen

Indonesia stanser nå ny næringsvirksomhet i regnskogen. Konsesjonssøknader som dekker et areal nesten like stort som Buskerud fylke er avslått eller utsatt.

Indonesiske myndigheter opplyser at søknader som dekker 13.000 kvadratkilometer skog eller torvmyrer er avslått eller utsatt, som følge av det såkalte moratoriet for utdeling av nye hogstkonsesjoner. Ifølge myndighetene har også flere selskaper som har søkt konsesjon i nærheten av moratoriet fått avslag på hele søknaden dersom deler av den var innenfor moratoriets grenser.

-  Indonesia har gjort store fremskritt gjennom partnerskapet med Norge. Et av disse fremskrittene er stansen i tildelingen av nye hogstkonsesjoner. Det er svært gledelig om det nå viser seg at det begrenser miljøskadelig virksomhet også utenfor området som omfattes av stansen. Målet vårt er å bidra til å redusere avskogingen mest mulig, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Beskytter verdifull regnskog

Totalt dekker moratoriet ca 650.000 kvadratkilometer skog og torvmyrer, et område på størrelse med Frankrike. Moratoriet og de siste avslagene fra indonesiske myndigheter har blant annet beskyttet skog i et av verdens aller siste intakte regnskogområder i skogprovinsen Papua på øya Ny Guinea. Papua har Sørøst-Asias største områder med intakt regnskog, og et unikt biologisk mangfold. Papua har rundt en fjerdedel av Indonesias gjenværende regnskoger.

Verdens største klimaløfte

Moratoriet er en del av Indonesias regnskogavtale med Norge, og er et av de viktigste virkemidlene i Indonesias arbeid for å redusere avskogingen. Moratoriet ble etablert av Indonesias president etter at Norge lovet inntil 1 milliard USD i støtte dersom landet kan vise at klimagassutslippene fra avskoging går ned.

Etter Kina og USA har Indonesia verdens høyeste klimagassutslipp. 80 prosent av utslippene skyldes avskoging og konvertering av karbonrike torvmyrer til plantasjer. Indonesia har lovet å redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent ved hjelp av egne midler, og 41 prosent med internasjonal støtte. Dette er sammen med Brasils klimaløfter den største forpliktelsen til utslippskutt noe utvikingsland har inngått.

Enorme karbonlagre

Det er vanskelig å beregne hvor mye klimagassutslipp som faktisk er spart som en direkte følge av det indonesiske moratoriet.

Forsiktig anslått vil ødeleggelse av all skog og torvmyr som dekkes av moratorieområdet føre til utslipp av ca 36 milliarder tonn CO2. Dette tilsvarer utslipp som kan sammenlignes med utslipp fra 10 000 kullkraftverk i ett år. De nylige avlagene på konsesjoner viser at moratoriet bidrar til beskyttelse av det enorme karbonlagret.

I mai 2013 forlenget Indonesia moratoriet med nye to år

Stadig sterkere støtte til skogbevaring

Stadig flere næringslivsaktører i Indonesia arbeider for å bevare regnskog. For noen måneder tilbake erklærte blant annet Wilmar, et av Asias største jordbruksselskap, seg for å slutte og bidra til avskoging. Selskapet lover også å få en slutt på utnyttelse av mennesker og lokalsamfunn i forbindelse med produksjonen av palmeolje.

Likevel har fortsatt sterke interesser og lobbygrupper i skogsektoren kjempet imot både opprettelsen og forlengelsen av moratoriet.

I fjor høst opprettet presidenten en spesialenhet som skal koordinere landets innsats mot avskoging. Spesialenheten rapporterer direkte til presidenten om framdriften i dette arbeidet.

Les mer om Norges regnskogavtale med Indonesia her.

 President Susilo Bambang Yudhoyono har lovet at Indonesia vil redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent ved hjelp av egne midler, og 41 prosent med internasjonal hjelp. Dette er sammen med Brasils klimaløfter den største forpliktelsen til utslippskutt som noe utviklingsland har inngått. Her fra regnskogen i Indonesia. (Bilde:Elisabeth Brinch Sand)