Norge oppfyller sine klimaforpliktelser

Gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og kjøp av klimakvoter sørger Norge for at de gjennomsnittlige årlige utslippene i perioden 2008-2012 blir tolv prosent lavere enn utslippene vi hadde i 1990.  

- Muligheter for å bruke kvotekjøp gjør at land lettere kan samarbeide om utslippsreduksjoner. Vi får kuttet mer i fellesskap enn vi får gjort alene, og det betyr at ambisjonsnivået i klimapolitikken kan heves. I tillegg er det positivt at vi kan vise at vi overholder våre forpliktelser før vi drar til Paris for å forhandle en ny avtale, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. 

Kyotoprotokollen ble vedtatt på klimakonferansen i Kyoto i 1997. Den fungerer som en kvoteavtale. For hvert tonn CO₂-ekvivalenter som slippes ut i forpliktelsesperioden, må landet levere én klimakvote.

Norge tok på seg en forpliktelse om at de gjennomsnittlige årlige utslippene i perioden 2008-2012 ikke skulle være mer enn en prosent høyere enn utslippene i 1990. Vi har derfor kunnet utstede drøyt 250 millioner kvoter til bruk til oppfyllelsen av forpliktelsen. De samlede norske utslippene var snaue 267 millioner tonn i femårsperioden. Hvis vi ikke hadde gjennomført klimatiltak i Norge, ville utslippene våre vært 25-30 prosent høyere.

Selve utslippsforpliktelsen ble overholdt gjennom nasjonale klimatiltak og bidrag fra norske bedrifters deltakelse i det europeiske kvotesystemet. Fra 2012 omfattet det europeiske kvotesystemet også luftfarten. Det europeiske kvotesystemet har gitt oss kvoter både fra Europa og fra utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland.

Overoppfyllelsen ble i hovedsak oppnådd gjennom kvoter som er anskaffet av det norske kjøpsprogrammet. De fleste av kvotene under kjøpsprogrammet stammer fra prosjekter i utviklingsland, og noen fra prosjekter i Øst-Europa.

Norge har også valgt å kansellere våre skogkvoter. Dette øker overoppfyllelsen fra ti til tretten prosent. Det er også slettet kvoter til å dekke offentlig ansattes flyreiser og utslippene på testsenteret for CO₂-håndtering på Mongstad. Disse kvotene inngår i den samlede overoppfyllelsen av forpliktelsen.

Samlet bruker Norge om lag 299 millioner kvoter for perioden 2008-2012. Det er 267 millioner til oppfyllelse av forpliktelsen, 25 millioner til overoppfyllelse, drøyt sju millioner skogkvoter og en halv million til å dekke statsansattes flyreiser og utslipp fra testsenteret på Mongstad. Det norske kvotekjøpsprogrammet anskaffet litt flere kvoter enn det som trengtes til oppgjøret, og snaut tre millioner vil bli spart til bruk i andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2013-2020).

Informasjonen om Norges kvoteoppgjør skal samles i en egen rapport som skal kontrolleres av et internasjonalt team under Kyotoprotokollen før det blir betraktet som endelig.

En mer detaljert gjennomgang av oppgjøret finnes på Miljødirektoratets hjemmeside .