Norge med kvote-råd til EU
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 31.03.2015
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har sendt brev til EUs klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete med norske kommentarer til revisjonen av regelverket for EUs kvotesystem etter 2020
- Klimakvotesystemet er et av våre viktigste virkemidler i klimapolitikken. Det er derfor viktig for Norge å gi sine synspunkter på utformingen av systemet, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
EU arbeider nå med å revidere regelverket for EUs kvotesystem for perioden etter 2020. Det nye regelverket vil ta utgangspunkt i EUs klima- og energipakke for 2030 som ble vedtatt i oktober 2014. EU vedtok et mål om minst 40 prosent reduksjon i egne utslipp av klimagasser sammenlignet med 1990. Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av våre klimaforpliktelser.
Systemet omfatter omtrent 45 prosent av EUs samlede utslipp, mens om lag halvparten av de norske utslippene er omfattet. Norge er fullt inkludert i EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen.
De overordnede linjene for kvotesystemet etter 2020 er allerede lagt. Blant annet vil den samlede kvotemengden reduseres med 2,2 prosent hvert år fra 2021, mot en reduksjon på 1,74 prosent per år i dag. Dette vil bidra til en utslippsreduksjon på 43 prosent i 2030, sammenlignet med 2005, fra de over ti tusen bedriftene og kraftprodusentene som i dag er omfattet av kvotesystemet.
Det er likevel flere viktige beslutninger som skal tas i tiden fremover. Blant annet skal det avgjøres hvordan man skal sikre en rettferdig fordeling av de stadig færre kvotene som deles ut gratis til virksomhetene. Fra 2021 vil kvotetaket årlig reduseres omtrent like mye som Norges utslipp. Dette vil gradvis medføre større knapphet på kvoter.
- Jeg mener det er viktig at vi i fremtiden kun tildeler kvoter gratis til de virksomhetene som står i fare for å måtte legge ned fordi konkurrentene befinner seg i land uten en like ambisiøs klimapolitikk, understreker Tine Sundtoft.
På kort sikt er imidlertid utfordringen at det er for mange kvoter tilgjengelig. Utslippene fra kvotepliktig sektor har blitt redusert mer enn man tidligere forventet, hovedsakelig på grunn av finanskrisen. Dette har ført til mange tilgjengelige kvoter, og en lav kvotepris.
- Det er nødvendig med raske tiltak, også før 2020, for å øke prisen på klimakvotene slik at kvotesystemet i større grad bidrar til den nødvendige omstillingen av næringslivet. I det norske innspillet til EU gir vi derfor også anbefalinger om hvilke kortsiktige grep vi mener bør tas for å øke kvoteprisen. På kort sikt vil det mest effektive være å slette en del av de tilgjengelige kvotene i systemet. Med færre kvoter tilgjengelig, vil prisen gå opp, sier klima- og miljøministeren.
Les brevet til EUs klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete her