Grønn omstilling

Førerløse biler, droner som leverer varer på døren, roboter på ledermøter, 3D-skrivere som bygger hus? Den teknologiske utviklingen går stadig raskere og byr i dag på muligheter som for få år siden ble sett som helt urealistiske.

Når vi former politikk for framtiden, er det derfor viktigere enn noen gang å ta høyde for det uventede. Vi må ha åpenhet for å gripe nye muligheter. Og vi må unngå å låse Norge til løsninger som om et tiår eller to er utdaterte.

Nedgangstider i oljenæringen, stigende arbeidsledighet i deler av landet og en sterk global klimaavtale forsterker behovet for omstilling. Og i 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Dette skaper nye utfordringer for oss som nasjon. Vi kan med sikkerhet si at nye teknologiske løsninger er helt avgjørende for å lykkes.

Norge har gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst, samtidig som vi reduserer utslippene av klimagasser. Norske arbeidstakere er kompetente og det er høy tillit mellom partene i arbeidslivet. Vi har store havområder og lang kyst, store skoger, mye vannkraft og mye vind. For å utnytte dette potensialet, trenger vi en offensiv politikk for omstilling.

Nettopp dette arbeidet er Regjeringen i gang med. Vi har nedsatt et ekspertutvalg for å utforme forslag til en strategi for grønn konkurransekraft for Norge. Som et ledd i denne prosessen, arrangerer vi tre konferanser om grønn omstilling de neste månedene. Temaene er framtidens transportløsninger, den nye digitale hverdagen og økt verdiskaping fra havets ressurser.

Konferansene skal både bidra til politikkutvikling her og nå ogbelyse hvilken utvikling vi kan forvente oss 15-25 år fram i tid.

Omstilling utløser ofte motstand. Grønn omstilling møter argumenter om at det er dyrt, unødvendig og vil true vår velferd.

Vi tror det er motsatt. Norge lever ikke i et vakuum. Parisavtalen om globale kutt i utslipp av klimagasser har gitt verden en retning for den teknologiske utviklingen. Den må være grønn. Vi ser at noen av verdens største private selskap ikke bare forholder seg til denne utviklingen, men leder an.

Teknologisk innovasjon og investeringer i lavutslippsløsninger kan skape nye muligheter for bedre vekst, flere arbeidsplasser, økt overskudd og økonomisk utvikling. Grønn omstilling kan med andre ord være lønnsomt. Å være for sent ute i den omstillingen, er et tapsprosjekt.

Den økende digitaliseringen av samfunnet gjør oss mer produktive. Samtidig kan digitalisering gi mer effektiv ressursbruk og reduserte klimautslipp. Verdensbanken har vist til at smart digitalisering allerede innen 2030 kan kutte CO2-utslipp med opptil 20 prosent, på tvers av sektorer som offentlig administrasjon, transport, planlegging, produksjon av varer, oppføring og drift av bygningsmasse og i landbruket.

To eksempler på hva som kan komme:

Det forskes på muligheten for å bygge ladeteknologi inn i veien slik at elbiler kan lades mens de kjører. Strømmen kan produseres fra vind, bølger og sol langs veistrekningen.

Det forskes på selvgående ambulansedroner som kan frakte hjertestartere, uten de køproblemene som dagens ambulanser opplever.

Det er for tidlig å si om dette blir framtiden. Men eksemplene illustrerer at den kan se helt annerledes ut.

Den langstrakte kysten vår og havet utenfor bidrar til viktige ressurser for landet vårt. Her ligger det fortsatt et stort potensial for næringsvirksomhet og økt verdiskapning.

I tillegg til norsk fiske og havbruk, ser for eksempel norske forskere på mulighetene for å dyrke tang og tare i stor skala. Taren kan brukes til bioenergi, som bioetanol og biogass. Tang og tare kan også være utgangspunkt for produksjon av fiskefôr eller mat for mennesker. Havet har også uante muligheter innen utvikling av medisiner. Havet er altså ikke bare dagens og framtidens spiskammer, det er også framtidens medisinskap.

Oljenæringen har gitt Norge høy teknologisk kompetanse offshore. Gruvedrift på havbunnen er en framtidig mulighet. Her har Norge gode forutsetninger for å utvikle miljøvennlig, høyteknologisk drift.

Det offentlige kjøper hvert år varer og tjenester for over 400 milliarder kroner. I denne omstillingen er det også viktig at offentlig sektor bruker innkjøpsmakten til å utvikle ny teknologi og nye tjenester. God bestillerkompetanse – i samspill med et innovativt næringsliv og krevende brukere – vil gi store muligheter for norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne, blant annet gjennom økt digitalisering og bruk av IKT. 

Gjennom de tre konferansene om grønn omstilling inviterer Regjeringen til dialog med næringslivet, akademikere, partene i arbeidslivet og andre samfunnsaktører. Vi trenger bred offentlig debatt og engasjement om de endringene det norske samfunnet skal gjennom de nærmeste tiårene.

Regjeringens jobb er å legge til rette for at framtidens næringsliv blir grønt, smart og nyskapende. Det arbeidet er vi godt i gang med.