Klimalov på høring

Forslaget til klimalov legges ut på høring i dag. Første skritt under denne regjeringen ble tatt vinteren 2014-15, da Klima- og miljøministeren sendte spørsmålet om klimalov på en offentlig konsultasjonsrunde. En rekke instanser var positive. Saken ble senere tatt opp i Stortinget, som i mars 2015 fattet vedtak om å be regjeringen fremme et forslag til klimalov i Norge i tide til å bli behandlet i inneværende stortingsperiode.

– En lovfesting av målet om lavutslippssamfunn vil gi et tydelig signal og bidra til videre omstilling av det norske samfunnet i klimavennlig retning, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Kortfattet og overordnet

Det foreslås en kortfattet og overordnet lov som etablerer en ramme for omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. I arbeidet med loven er det sett på klimalovene i Storbritannia, Finland og Danmark. Det er også utarbeidet et forslag til klimalov i Sverige. Det norske forslaget er basert på samme grunnidé som de andre klimalovene, men forslaget er tilpasset norsk klimapolitikk, det norske styringssystemet og norsk lovgivning.

Hovedformålet med loven er å forplikte de øverste styringsnivåene i samfunn, storting og regjering til målet om å bli et lavutslippssamfunn.

– Det er viktig å forberede norsk næringsliv på en strammere global klimapolitikk. Vi må unngå investeringer og beslutninger som låser oss til en samfunnsutvikling som ikke er forenlig med togradersmålet, sier Vidar Helgesen.

Omstilling til lavutslippssamfunn

Samtidig understreker høringsnotatet fra klima- og miljøministeren at omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge må ses i en bredere kontekst. Norge som lavutslippssamfunn er avhengig av at verden rundt oss beveger seg i samme retning. Når politikken utformes, må vi blant annet ta hensyn til Norges tilknytning til klimapolitikken i Europa, Norges deltakelse i EUs kvotesystem, faren for karbonlekkasje og industriens konkurranseevne.

I tråd med Stortingets vedtak fastsetter loven også et mål for 2030. For 2030 er målet at Norge skal bidra til å redusere klimagassutslipp med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Regjeringen legger opp til at målet oppfylles felles med EU, og klimaloven nedfeller dette eksplisitt.

– Gjennom samarbeidet med EU blir nå politikken mer forutsigbar og mer systematisk. Vi får årlige utslippsregnskap som vi skal rapportere på, og vi kan risikere ekstra kuttkrav dersom vi ikke når målene. Fremfor alt sikrer vi at norsk næringsliv i omstillingen til lavutslippssamfunnet får like spilleregler som våre nærmeste handelspartnere, sier Vidar Helgesen.

Årlig rapportering

Loven skal styrke åpenhet og bred demokratisk forankring av norsk klimapolitikk. Stortinget skal få regelmessig informasjon om status og framdrift i arbeidet med Norges klimamål. Lovforslaget forplikter regjeringen hvert år til å rapportere til Stortinget om utviklingen i klimagassutslippene, utslippsframskrivninger og gjennomføring av lovfestede klimamål, samt sektorvise utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor. Det skal også rapporteres om hvordan Norge forberedes på, og tilpasses, klimaendringene.