Ny norsk-finsk avtale vil gjenopprette villaksbestandene i Tanavassdraget
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 29.09.2016 | Sist oppdatert: 30.09.2016
Norge og Finland undertegner en ny avtale mellom landene om fisket i Tanavassdraget. Forslaget skal deretter behandles av Stortinget og den finske Riksdagen før det kan tre i kraft fra fiskesesongen 2017.
– Den nye avtalen vil bidra vesentlig til en fremtidsrettet og bærekraftig forvaltning av Tanavassdraget. Den gir godt håp om å bygge opp igjen laksebestandene i løpet av ti til femten år, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
– Avtalen vil begrense turistfisket til fordel for lokalbefolkningens fiske, sikre en fleksibel forvaltning av fisket og redusere det samlede fiskepresset. Den vil også rette opp fordelingen av lakseressursen mellom Norge og Finland i norsk favør, sier han.
Avtaleutkastet er basert på omhyggelige avveininger mellom norske og finske interesser. På mange områder har det vært krevende å oppnå enighet med Finland. Likevel har flere, blant annet Sametinget og det lokale forvaltningsorganet Tanavassdragets fiskeforvaltning, bedt om at forhandlingene blir videreført med lokale interesser på begge sider i en mer fremtredende rolle.
– Gitt de resultatene vi har oppnådd, er det ingen grunn til å tro at videre forhandlinger vil føre til at Norge kan oppnå et gunstigere resultat vis á vis Finland, sier Helgesen.
– Avtalen er god for Norge og norske interesser. Jeg er fornøyd med at regjeringene i Norge og Finland nå har oppnådd enighet, sier han.
Stortingets samtykke til inngåelse av avtalen vil bli innhentet etter at den er undertegnet i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Avtalen skal etter planen undertegnes i Helsingfors i ettermiddag fredag 30. september.
Her kan du lese hele avtalen: Avtaletekst med kart og fiskeregler (pdf)
Bakgrunn
Tana er grensevassdrag mellom Norge og Finland og ett av verdens største vassdrag med atlantisk laks. Nesten 70 prosent av nedslagsfeltet ligger i Norge. Vassdraget har en lang rekke små og store sideelver som er lett tilgjengelig for oppvandrende laks.
Det er anslått at det finnes mer enn 30 enkeltbestander av laks i vassdraget. Den årlige fangsten i Tana er den høyeste i noe enkeltstående vassdrag i hele utbredelsesområdet til atlantisk laks. I enkelte år har Tana stått for over 20 prosent av all elvefangst i Europa og 50 prosent av all elvefangst i Norge.
Vassdraget er blant de siste store laksevassdragene som fortsatt er relativt upåvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Et spesielt trekk ved Tana er bruken av tradisjonelle fiskemetoder med bundne redskap som stengsel, drivgarn og stågarn. Fisket i vassdraget har stor betydning for lokalbefolkningen og for samene som urfolk.
Fisket i Tana har siden 1873 vært regulert gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Finland. Den nåværende avtalen er fra 1990, og har over tid lagt grunnlaget for et for høyt fiskepress på laksebestandene. Den har også resultert i en omfattende fisketurisme som er til hinder for lokalbefolkningens tilgang til fiske. Den nåværende forvaltningen er dermed svært problematisk.
På denne bakgrunn tok Norge i 2010 initiativ til forhandlinger med Finland om en ny avtale. Forhandlingene ble igangsatt sommeren 2012. Den norske forhandlingsdelegasjonen har bestått av representanter fra Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet, Miljødirektoratet, Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning.