I dag er verdens våtmarksdag

Våtmark er myrer, elvedeltaer og andre landområder som blir oversvømt deler av året. Det dekker omtrent ti prosent av Norge. Ramsarkonvensjonen ble undertegnet 2. februar 1971 i byen Ramsar i Iran. På denne tiden av året er grønstilken, vipa, brushanen og de andre fuglene vi treffer på i våtmarkene i sommerhalvåret i Norge fløyet til en våtmark et annet sted i verden. Takket være Ramsarkonvensjonen har landene der disse fuglene er om vinteren, også forpliktet seg til å ta vare på våtmarkene og kan tilby dem som vinteropphold.  

Demper ekstremvær

Natur som våtmarker, elvebredder og skog kan dempe effektene av et stadig våtere klima. Forskerne forteller oss at vi kan vente mer ekstremvær og flere flommer. Det har gitt våtmarkene en ny rolle. De ligger der vannet naturlig tar veien når det blir mye av det, og holder på vannet slik at det ikke ødelegger veier og kjellere.

– Våtmarkene våre er viktige for å ta vare på sjeldne arter i naturen og for å fange opp store vannmengder. Regjeringen vil derfor stimulere kommunene til å ta vare på og restaurere våtmarker i sitt arbeid med klimatilpasning, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Restaurering av myr

 Regjeringen, Venstre og KrF bevilget 26,6 millioner kroner til restaurering av våtmarker i år. Slik restaurering innebærer for eksempel å tette gamle grøfter som tidligere ble anlagt r å tørrlegge myrene og plante skog.

– Ved å bevilge penger til restaurering av våtmarker, når vi tre mål: Reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringer og bedring i økologisk tilstand i våtmarkene, sier Vidar Helgesen.

Myr med dype torvlag er den våtmarkstypen som lagrer mest karbon. Å restaurere disse er derfor viktigst for å redusere klimagassutslipp. Andre våtmarker har et mindre karbonlager, men kan, hvis de er intakte, dempe flomtopper. Restaurering av slike våtmarker kan dermed bidra til klimatilpasning.

Restaurering for klimatilpasning betyr for eksempel å legge elver tilbake i gamle svinger, slik at de renner saktere, og samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat vil her kunne bli sentralt.  Miljødirektoratet har sammen med Landbruksdirektoratet laget en plan for restaurering av myr og annen våtmark fram til 2020 som de publiserer i dag. Se http://www.miljødirektoratet.no/.

Bidrar internasjonalt

Norge bidrar også til å styrke beskyttelsen av våtmarker i andre land. Gjennom Norges internasjonale klima- og skogsatsing bidrar vi blant annet til bedre forvaltning av torvmyrer og mangroveskoger i flere tropiske skogland.

– Våtmarkene utgjør viktige karbonlagre i mange land. I tillegg reduserer for eksempel mangroveskogene i flere tropiske land risikoen for flodbølger, mens torvmyrene reduserer faren for flom og tørke, sier Vidar Helgesen.

Hva har våtmarkene gjort for deg?

En nasjonal utredning om økosystemtjenester fra våtmark har akkurat startet og er første i Norge etter metodikk fra Naturpanelet (IPBES). Utredningen skal svare på hvilke økosystemtjenester samfunnet får fra våtmarkene, og hvordan samfunnsutviklingen og befolkningens helse og velferd henger sammen med våtmarkene og deres økosystemtjenester. Formålet er å få en helhetlig og uavhengig utredning som er forankret hos brukere med interesser i våtmarksområder.