Lansering av ekspertrapport om norske økosystemer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 22.06.2017
I dag overleverte Ekspertutvalget for økologisk tilstand sine anbefalinger til klima- og miljøminister Vidar Helgesen. I rapporten gir ekspertrådet råd om hvordan vi kan måle om norske økosystemene har det bra.
I 2016 la regjeringen fram meldingen "Natur for livet". Meldingen staker ut kursen for framtidens naturforvaltning. Noe av innholdet i meldingen er oppbygging av et kunnskapssystem som legger til rette for en mer treffsikker naturforvaltning.
Høsten 2016 opprettet Klima- og miljødepartementet Ekspertrådet for økologisk tilstand. Medlemmene er blant landets fremste eksperter på å vurdere tilstand og utvikling i norske økosystemer. De har hatt i oppgave å lage forslag til et naturvitenskapelig verktøy for å måle når naturen er i god tilstand. Ekspertrådet har nå ferdigstilt sine anbefalinger, og overleverte anbefalingene til Klima- og miljøminister Vidar Helgsen 22. juni 2017.
Anbefalingene vil utgjøre en viktig del av det naturfaglige grunnlaget for regjeringens arbeid med å utarbeide forvaltningsmål for økosystemer skog, våtmark, kulturlandskap, åpent lavland, fjell, polare økosystemer og delvis hav. Forvaltningsmål for økosystemene finnes fra før kun for kyst og ferskvann som oppfølging av vannforskriften, og delvis i havområdene som del av arbeidet med havforvaltningsplanene.
Naturmangfoldet gir grunnlag for menneskenes liv på jorda. Økosystemene produserer naturgoder som gir oss mat, rent drikkevann, byggematerialer og opplevelser. Velfungerende økosystemer bidrar blant annet til at vekster blir pollinert slik at vi får frukt og grønnsaker, til å regulere klima og til å beskytte jordsmonn mot erosjon. Økosystemer som fungerer godt, er en grunnleggende forutsetning for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. Dette gjennspeiles også i et av de nasjonale og målene for norsk natur, som sier at at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning er eksempler på slike utfordringer som kan gjøre det vanskelig å nå det overordnede nasjonale målet om god tilstand. Avveiinger mot andre viktige samfunnsformål og påvirkninger tilsier at det nasjonale målet må operasjonaliseres i egne forvaltningsmål for økosystemene. Den samlete virkemiddelbruken skal rettes mot disse forvaltningsmålene.
Naturen utsettes også for negative påvirkninger som Norge ikke kan løse alene. Vektlegging av andre viktige samfunnsformål kan videre medføre at vi for deler av et økosystem velger å ha dårligere enn god tilstand – enten i visse områder eller for en nærmere angitt periode. Derfor er det ikke slik at det til enhver tid må være god tilstand over alt i alle økosystemer.
Basert på rådets anbefalinger skal Klima og miljødepartementet utvikle et nytt fagsystem for norsk naturforvaltning. Målet er at dette skal kunne tas i bruk innen 2020.
Klima- og miljødepartementet vil nå be Miljødirektoratet om å vurdere anbefalingene fra Ekspertrådet. Baser på en gjennomgang av disse anbefalingene vil departementet fastsette et endelig fagsystem.
Sentrale anbefalinger fra ekspertrådet
Ekspertrådet har lagt vekt på at fagsystemet skal være helhetlig med en felles tilnærming for alle hovedøkosystemer, og har laget en felles definisjon av god økologisk tilstand og intakt natur/referansetilstand.
Ekspertrådet anbefaler at god økologisk tilstand defineres ved at:
"Økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet ikke avviker vesentlig fra referansetilstanden, definert som intakte økosystemer."
Definisjonen innebærer at økosystemet enten er så robust at den menneskeskapte påvirkningen ikke endrer tilstanden vesentlig (resistens), eller ved at økosystemets egne interne prosesser lett kan gjenopprette denne tilstanden (resiliens).
Fastsetting av referansetilstanden (intakt natur) er en videreutvikling av definisjonene brukt i vannforskriften og naturindeks. Intakt natur defineres som natur som ikke er vesentlig påvirket av post-industrielle og gjennomgripende menneskelige påvirkninger. Intakt natur defineres i forhold til et klima og en artssammensetning i ‘nær fortid’, det vil si normalperioden 1960−1990, og ekstensive tradisjonelle driftsformer (beite, slått, brann, jakt) defineres som en integrert del av semi-naturlige naturtyper.
Ekspertrådet har også identifisert sju egenskaper som karakteriserer økosystemer i god økologisk tilstand:
- Økosystemets primærproduksjon avviker ikke vesentlig fra produksjonen i et intakt økosystem
- Fordelingen av biomasse mellom ulike trofiske nivåer avviker ikke vesentlig fra fordelingen i et intakt økosystem
- Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer avviker ikke vesentlig fra sammensetningen i et intakt økosystem
- Funksjonen til funksjonelt viktige arter, habitatbyggende arter og biofysiske strukturer avviker ikke vesentlig fra et intakt økosystem
- Landskapsøkologiske mønstre er forenlige med artenes overlevelse over tid og avviker ikke vesentlig fra et intakt økosystem.
- Økosystemets genetiske mangfold, artssammensetning og artsutskiftning avviker ikke vesentlig fra et intakt økosystem.
- Abiotiske forhold (fysiske og kjemiske forhold) avviker ikke vesentlig fra et intakt økosystem.
For å måle om økosystemene er i god tilstand, har ekspertrådet foreslått 336 indikatorer som forvaltningen kan bruke. Mange av disse er allerede i bruk i eksisterende fagsystemer som Naturindeks og i arbeidet med havforvaltningsplanene.
Indikatorene er valgt ut for å reflektere viktige egenskaper ved økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet, i samsvar med viktige egenskaper ved god økologisk tilstand. I tillegg har ekspertrådet lagt vekt på å velge indikatorer som er følsomme for de antatt viktigste menneskelige påvirkningene i økosystemene.
Ekspertrådet har gitt anbefaler om hvordan man kan teste ut og videreutvikle fagsystemet slik at det blir operativt innen 2020.