Norge forplikter seg til å redusere bruk av sterke klimagasser

– Avtalen fra Kigali om nedfasing av de sterke klimagassene HFK (hydrofluorkarboner) er trolig den enkeltstående klimaavtalen som kutter mest utslipp. Global oppvarming kan reduseres med opp mot en halv grad ved århundrets slutt. Nå blir Norge et av de første landene som formelt forplikter seg til å følge Kigali-avtalen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

197 land ble i fjor høst enige om å redusere produksjon og forbruk av de sterke klimagassene hydrofluorkarboner, HFK, på et partsmøte under Montrealprotokollen i Kigali i Rwanda. Norges ratifikasjonsdokumenter ble offisielt deponert til FNs generalsekretær 6. september 2017. I tillegg til Norge har Mali, Marshalløyene, Mikronesia, Palau og Rwanda så langt ratifisert avtalen.

–Dette er en viktig avtale, og jeg er stolt av at Norge er så tidlig ute med å ratifisere. For å løse klimautfordringen trenger vi solid og forpliktende internasjonalt samarbeid. Implementering av denne avtalen er et svært viktig skritt på veien, sier utenriksminister Børge Brende. 

Klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) brukes til luftkjøling og i kjøleanlegg over hele verden. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger sterkere enn klimagassen CO₂ og øker tempoet på den globale oppvarmingen.

Kigali-avtalen forplikter alle partene til å redusere forbruk og produksjon av HFK. Industrilandene starter nedfasing først. Norge skal redusere forbruket av HFK med 10 prosent i 2019, sammenlignet med et basisnivå beregnet for perioden 2011-2013. Deretter skal det skje en trinnvis ytterligere reduksjon frem til 2036.

– Norge er i front på utviklingen av kjølesystemer som bruker naturlige gasser som CO₂ og ammoniakk. Disse er både effektive og skånsomme for klimaet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Vidar Helgesen deltar i helgen på et klimamøte i Montreal med Kina, EU og Canada. Her ble Montrealprotokollen vedtatt for akkurat 30 år siden.

– Gjennom det internasjonale samarbeidet i Montrealprotokollen har vi faset ut bruken av de gassene som skadet ozonlaget. Det er en stor seier. Kigali-avtalen som Norge nå ratifiserer følger opp denne suksessen. Den er et viktig bidrag for å nå målene i Paris-avtalen, sier Helgesen.

Fakta om HFK-gasser

 HFK står i dag for om lag én prosent av de global klimagassutslippene, men er den gruppen klimagasser som vokser raskest. Den voldsomme veksten er i stor i grad knyttet til velstandsutviklingen i de store utviklingslandene. Norge har siden 2003 hatt en høy og økende miljøavgift på HFK, som har gjort andre alternativer konkurransedyktige og dermed redusert forbruket. I budsjettet for 2017 økte regjeringen HFK-avgiften til det generelle avgiftsnivået i ikke-kvotepliktig sektor, regnet i kroner per tonn CO2-ekvivalenter.