Lovfester klimamål for Norge i ny klimalov
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 31.03.2017
Regjeringen vil lovfeste Norges klimamål for 2030 og 2050. I følge lovforslaget skal regjeringen rapportere årlig til Stortinget om blant annet utvikling i klimagassutslipp og utslippsfremskrivninger.
Kongen i statsråd har i dag oversendt forslaget til klimalov til Stortinget.
Redusere klimagassutslipp
Lovforslaget er en nyskapning i norsk rett. Norge skal ifølge lovforslaget redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990.
– Målet er å fremme omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn i 2050. Vi er konkrete om hva det skal bety, og derfor tallfester vi i loven hvor store utslippskutt vi skal oppnå både i 2030 og 2050, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Regelmessig informasjon
I lovforslaget heter det at Stortinget regelmessig skal få informasjon om status og framdrift i arbeidet for å nå målene, og det skal rapporteres om hvordan regjeringen forbereder og tilpasser Norge til klimaendringene.
Regjeringen vil årlig redegjøre for Stortinget om utviklingen i klimagassutslippene, utslippsframskrivninger og gjennomføring av lovfestede klimamål, sektorvise utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor, status for Norges karbonbudsjett (utslippsbudsjett), samt om arbeidet med klimatilpasning.
Oppdaterte klimamål
Det innføres en syklus for gjennomgang av klimamål hvert femte år etter samme prinsipp som i Parisavtalen. I 2020, og deretter hvert femte år, skal regjeringen legge fram oppdaterte klimamål for Stortinget. Klimamålene skal utgjøre en progresjon fra forrige mål og fremme gradvis omstilling fram mot 2050.
Lovforarbeidene understreker at en ambisiøs politikk nasjonalt må være fornuftig i internasjonal sammenheng. Når politikken utformes, skal det tas hensyn til konsekvensene av kvotesystemet, faren for karbonlekkasje og industriens konkurranseevne.
Økte klima-ambisjoner
– Loven setter klare mål, og samtidig gjør vi Parisavtalens system for økte klima-ambisjoner til norsk lov. Med denne loven tydeliggjør vi regjeringen og Stortingets ansvar i klimapolitikken, men overlater den konkrete utformingen av politikken og valg av virkemidler til fremtidige beslutninger. Det gir både retning for klimapolitikken og fleksibilitet i gjennomføringen av tiltak, sier Vidar Helgesen.
Lovforslaget er fullt forenlig med at Norge oppfyller klimamålet for 2030 i samarbeid med EU.
Forplikter regjering og storting
Loven er ikke til hinder for at klimamål kan gjennomføres sammen med EU også etter 2030. Norges klimapolitikk er tett integrert med klimapolitikken i EU. EU har vedtatt et ambisiøst veikart mot en lavkarbonøkonomi i 2050. Et samarbeid med EU om felles gjennomføring av klimamål kan gi viktige bidrag til utslippsreduksjoner nasjonalt og til den langsiktige omstillingen av det norske samfunnet som klimaloven skal fremme.
Loven er forpliktende for regjering og storting. Den etablerer ikke rettigheter eller plikter for borgerne som kan håndheves ved søksmål for domstolene.