Økt avskoging i Brasils regnskog gir redusert utbetaling fra Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 08.12.2017
Norges regnskogsutbetaling til Brasil går kraftig ned i år sammenlignet med i fjor. Landet får utbetalt 350 millioner kroner basert på avskogingstallene i Amazonas i 2016. Årsaken til reduksjonen er økt avskoging og betydelig innstramming i kravene til de resultatene Brasil må levere for å få betalt. –Når avskogingen går opp, går utbetalingene ned. Dette viser at systemet med å betale for resultater virker, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. –Det er samtidig gledelig å se at Brasils avskoging ser ut til å gå ned igjen i 2017, og det kan gi en økt utbetaling neste år, sier statsråden.
Redusert avskogingen i Brasils Amazonas det siste tiåret har vært et av verdens viktigste klimatiltak. Tropisk regnskog binder svært mye karbon, og når skogen forsvinner, havner karbonet i atmosfæren som klimagassen CO2.
I skogåret 2016, som går fra august 2015 til juni 2016, var avskogingen i Brasils del av Amazonastotalt 7.893 km². Det er et område større enn hele Vest-Agder fylke. Dette var 27 prosent mer enn i skogåret 2015.
Kraftig redusert utbetaling
Kombinasjonen av økt avskoging og strengere referansenivå i avtalen med Brasil, gjør at årets utbetaling fra Norge reduseres til 350 millioner kroner. Dette er en kraftig reduksjon fra tidligere år, der bidragene i snitt lå på 925 millioner kroner årlig i perioden 2009-2016.
–Reduksjon i årets utbetaling må på ingen måte forstås som en svekkelse av våre forpliktelser overfor Brasil. Utbetalingen er i samsvar med samarbeidsmodellen, der Norge betaler for resultater i Brasil. Denne modellen har Brasil selv utviklet, sier Helgesen.
Brasil får betalt for reduserte klimautslipp dersom avskogingen i Amazonas i ett år er lavere enn gjennomsnittet av tidligere avskoging basert på en tiårs-periode. Det er dette gjennomsnittet som kalles referansenivå. I avtalen mellom Norge og Brasil blir nivået justert hvert 5. år. Går avskogingen ned blir også referansenivået justert nedover over tid. Systemet er bygd slikt at det blir gradvis mer krevende for Brasil å oppnå resultater som Norge betaler for.
For 2016 ble referansenivået justert ned med ca. 51% fra over 16500km2 til drøyt 8.000 km2. Det skyldes at den gjennomsnittlige avskogingen i 2006-2015 var tilsvarende lavere enn i perioden 2001-2010.
Historisk lav avskoging
I et historisk perspektiv er avskogingen i brasiliansk Amazonas fremdeles lav. Avskogingen i 2016 er omkring 60 prosent lavere enn i tiåret 1996-2005. I denne perioden forsvant 19.500 km2 regnskog hvert år – like mye som Buskerud og Akershus til sammen.
–Den utfordrende situasjonen Brasil har opplevd de siste par årene viser at fremgangen ikke kan tas for gitt. Jeg er glad for at Brasils myndigheter synes å ta økningen i avskogingen på alvor. De er fortsatt forpliktet til å holde avskoging under kontroll og gå tilbake til trenden med å redusere avskoging i Amazonas, sier Vidar Helgesen.
Positive 2017-tall
Brasils foreløpige avskogingstall for skogåret 2017 som ble annonsert i oktober, tyder på at avskogingen i brasiliansk Amazonas viste en tydelig nedgang på 16 prosent sammenliknet med 2016. Dersom disse tallene bekreftes når de endelige tallene foreligger høsten 2018, vil det gi grunnlag for å øke utbetalingen igjen neste år.
–Det siste året har Brasil forsterket innsatsen i Amazonas – direktøren for Brasils miljøpoliti hevder at dette har direkte sammenheng med bidragene fra Norge. De siste tallene for 2017 viser en nedgang, sier Vidar Helgesen.
Siden 2008 har Norge nå totalt bidratt med totalt 7,7 milliarder kroner til Brasil for reduserte utslipp fra Amazonas. Pengene har gått inn i Amazonasfondet, og blitt brukt til å støtte svært viktige tiltak for å redusere avskogingen og fremme bærekraftig skogforvaltning og utvikling i Amazonas-regionen. For eksempel har norske penger gått til å støtte urfolksterritorier og utvide nasjonalparker. Brasils miljøpoliti som bekjemper ulovlig hogst har også fått mye støtte.
De norske pengene har dermed en dobbelt effekt – først og fremst belønner de resultater, men de brukes i tillegg på ytterligere tiltak for å bekjempe avskogingen.