Budsjett for grønn omstilling

- Regjeringen foreslår nå en lang rekke tiltak som skal få ned utslippene av klimagasser i Norge og andre land. Vi skal ha flere biler uten utslipp, skipene skal bli mer miljøvennlige, og vi har en sterk satsing på jernbane og sykkelveier. Vi skal også bruke mye penger på å fange klimagasser fra industrien og lagre gassen slik at den ikke slipper ut i atmosfæren sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Et grønt budsjett for omstilling

Regjeringa forsterker det grønne skiftet, og utvikler lav- og nullutslippsteknologi gjennom rause støtte- og forskningsordninger.

Regjeringen foreslår i overkant av 1 milliard kroner til forskning, innovasjon på lav- og nullutslippsteknologi gjennom blant annet Enova, Miljøteknologiordningen, Nysnø klimainvesteringer, fullskala CO2- håndtering, grønn skipsfart, og forskning.

Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Pengene skal gå til tiltak som gir størst reduksjon i utslipp, for eksempel innen landtransport og mer klimavennlig skipsfart.

Budsjettforslaget inneholder flere forslag som vil øke forskning som kan bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, med teknologi og løsninger for det grønne skiftet. Forskingsprogrammet EnergiX, som støtter forsking på fornybar energi og effektiv energibruk, er foreslått økt med 20 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også 25 millioner kroner til forskning på hvordan mer skog kan få ned utslippene. Forskningsprosjektet Pilot T får ti millioner kroner ekstra, og det skal medvirke til mindre utslipp fra transport. I regjeringens nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som legges frem samtidig som budsjettforslaget, er det grønne skiftet høyt prioritert.

Regjeringen foreslår å styrke Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge med 16,4 millioner kroner. Investeringsselskapet "Nysnø Klimainvesteringer AS" ble opprettet i 2018 og regjeringen foreslår en investeringskapital på 400 millioner kroner i 2019. I budsjettet er det også et forslag om å doble bevilgningen til å profilere norske grønne løsninger. Det betyr til sammen 20 millioner kroner for å stimulere til eksport, og for å trekke internasjonale investorer til Norge. Regjeringen vil videreutvikle programmet for grønn skipsfart, og foreslår å styrke det med sju millioner kroner i 2019.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at det gir teknologispredning i et internasjonalt perspektiv. Regjeringen foreslår å bevilge 175 millioner kroner i 2019 til videre arbeid med transport lagring og to fangstanlegg for CO2 ved Fortum Oslo Varme (FOV) og Norcem. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen om lag 670 mill. kroner til arbeidet med CO2-håndtering, dette er en økning på over 160 millioner kroner fra årets budsjett. Hovedmålet er å medvirke til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner slik at CO2-håndtering kan bli et effektivt klimatiltak globalt.

Omstilling av transportsektoren

Frem mot 2030 skal Norge kutte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent. En stor del av disse kuttene må skje innen transport, som er kilde til over halvparten av Norges utslipp. Regjeringen foreslår planlegging og investering i store jernbaneprosjekter og penger til byvekstavtaler. Blant prosjektene som får økt støtte, er bygging av InterCity Vestfoldbanen, og planlegging av InterCity Østfoldbanen og ny Oslo-tunnel. Til sammen er det foreslått rundt 27 milliarder kroner til jernbane, en økning på 12 prosent fra årets budsjett. Bevilgningen til store kollektivprosjekter i byer med byvekstavtaler økes til over 1,5 milliarder kroner, nesten det dobbelte av 2018-budsjettet. Regjeringen foreslår også 650 millioner kroner til tiltak for sykkel, gange og kollektivtransport langs riksveger. Til sammen foreslås det 3,7 milliarder kroner til byvekstavtaler og belønningsordningen, en økning på 45 prosent. fra 2018.

I 2018 er det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser 500 kroner per tonn CO2.I Jeløya-plattformen varsles det at regjeringen vil innføre en flat CO2-avgift og trappe opp nivået gjennom perioden for alle sektorer. Dette skal også omfatte landbruk og fiskeri, men ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene. Jordbrukets organisasjoner er invitert til et samarbeid med sikte på å få til en politisk avtale om hvor mye jordbruket skal redusere sine utslipp frem mot 2030. Utvalget skal vurdere innføring av nye avgifter på klimagasser i jordbruket.

Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG levert til fiske og fangst. Utvalget skal også vurdere andre klimatiltak som kan få ned utslippene i fiskerinæringen. Regjeringen tar sikte på å følge opp tilrådningene fra utvalgene, forutsatt at forslagene gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner i landbruk og fiskeri. Hvis dette ikke skjer innen fristen 1. april neste år, vil regjeringen oppheve reduserte satser og fritak i CO2-avgiften i 2020.

Norges største internasjonale klimasatsing er Klima- og skoginitiativet

- Det er nødvendig å stanse ødeleggelsen av regnskogen om vi skal klare å nå Paris-avtalens mål om å begrense jordas oppvarming ned mot 1,5, grader. Regjeringen vil videreføre det norske klima- og skoginitiativet som en viktig del av klimaløsningen. Vi foreslår å øke bevilgningen til initiativet med 200 millioner kroner neste år, slik at samlet innsats for regnskogen blir på 3,2 milliarder kroner, sier Ola Elvestuen.