Elvestuen til klimaforhandlinger i Polen

– Tiden er knapp for at vi skal beholde verden slik vi kjenner den i dag. Derfor er det så viktig at vi blir enige om et robust og effektivt regelverk for hvordan verden skal nå målene i Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Når ministere fra hele verden nå kommer til Polen, har forhandlere på embetsnivå allerede forhandlet en uke. Målet er å bli enige om en regelbok for Parisavtalen. Det betyr blant annet hvordan målsettingene om klimagassutslipp fra de ulike landenes skal forstås, måles og rapporteres, og hva som skal skje dersom et land ikke følger opp sine forpliktelser.

En regelbok blir avgjørende viktig for å få oversikt over hvordan verden ligger an til å klare målene i Parisavtalen. Hovedmålet er å begrense jordas oppvarming til under to grader og helst ned mot 1,5 grad.

–Norge vil spille en aktiv rolle i klimaforhandlingene for å få på plass et robust og effektivt regelverk. Vi skal også bidra til å gi et klart signal om behov for ytterligere utslippskutt for landene. Norge følger opp eget klimamål under Parisavtalen gjennom avtale om felles gjennomføring med EU. Vi må også ha vilje til å øke ambisjonene mot klimatoppmøtet i 2020, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. 

I Katowice blir det en politisk diskusjon om hvordan verdens land kan øke sine ambisjoner, den såkalte Talanoa-dialogen.

Foran møtet i Paris i 2015 leverte hvert enkelt land inn sine nasjonale målsettinger for hvor mye de vil kutte i sine klimagassutslipp. Dersom disse målsettingene blir fulgt opp, viser beregninger at temperaturen på jorda vil stige med om lag 3 grader. Det er derfor behov for økte ambisjoner. I 2020 skal verdens land melde inn om de vil kutte ytterligere i sine klimagassutslipp.

– 1,5 graders rapporten fra FNs klimapanel viser at verden må gjennom store og raske utslippskutt for å lykkes i å begrense verdens oppvarming. Forskjellen på 1,5 og 2 grader er dramatisk. Diskusjonen i Polen om hvordan landene må øke sine målsettinger om klimakutt ytterligere i 2020, blir svært viktig, sier Ola Elvestuen.

For mange utviklingsland står også økt klimafinansering høyt på dagsorden i Polen. Det handler om penger til klimatilpasning, utslippsreduksjoner og penger til å bygge opp et apparat for å måle og rapportere på klimagassutslipp.

– Norge har i mange år gitt store summer i bistand til klimafinansiering til utviklingsland. Særlig gjennom bevaring av regnskog og tropisk skog er vi et foregangsland i langsiktig og forutsigbar finansiering. Norge vil følge opp og øke vår klimafinansiering i årene som kommer, sier Ola Elvestuen.