Norge ber om framdrift i arbeidet med europeiske kjemikalielover

Bakgrunnen for brevet er at flere viktige prosesser i videreutviklingen av EUs kjemikaliepolitikk enten er forsinket eller hvor det er bekymring for at de kan bli forsinket. De 10 landene er Norge, Sverige, Finland, Latvia, Litauen, Tyskland, Nederland, Frankrike, Luxemburg og Slovakia. Sammen krever de fremdrift på særlig fire viktige områder i EUs kjemikaliepolitikk. Dette gjelder:

• En ny politikk for utslipp av miljøskadelige legemidler.En ny strategi for et miljø uten miljøgifter (blant annet om sikkerhet ifm. nanoteknologi, "cocktail effekter" fra eksponering av flere ulike kjemikalier samtidig, og minimering av eksponering for hormonforstyrrende stoffer og for kjemikalier i ferdigprodukter)

• Et nytt rammeverk for "integrert produktpolitikk". Dette betyr at man skal tenke på sirkulærøkonomien når varer produseres for slik å minimere det totale miljøavtrykket til forbrukervarer.

• En oppdatert strategi om hormonforstyrrende stoffer, med blant annet målsetting om å minimere hvor mye hormonforstyrrende stoffer folk utsettes for.

Kjemikaliepolitikken er viktig for Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet av den. Norge har spilt en aktiv rolle i samarbeidet med å utvikle og forbedre reguleringen av kjemikalier. Den Europeiske kjemikaliereguleringen kalles ved en forkortelse REACH, Norge er med i en pådrivergruppe av land som presser på for å få til stadig bedre regulering av kjemikalier internasjonalt. Disse kaller seg REACH-UP.

- Det viktigste vi kan gjøre er å være aktive internasjonalt. Miljødirektoratet og andre norske fagmiljøer gjør daglig et stort og viktig arbeid innenfor hele kjemikaliefeltet. Norge har også tidligere gått sammen med andre land for å få til en mer ambisiøs kjemikaliepolitikk, blant annet når det gjelder hormonforstyrrende stoffer, trygghet i bruk av nanomaterialer, og regulering av farlige stoffer i produkter, sier statssekretær i klima- og miljødepartementet, Atle Hamar.

- Dette gjelder helsa til deg og meg, og miljøet rundt oss. Kjemikaliereguleringen i EU er det beste i verden, men det er ingen grunn til å ta hvileskjær i arbeidet med stadig bedre regulering av farlige stoffer. Dette er viktig for folk flest, for miljøet rundt oss. Vi må legge til rette for den nye sirkulære økonomien, og bidra til å sikre like konkurransevilkår for industrien, sier Hamar.