Økt straff for handel med truede arter
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 15.06.2018
Dyr som elefant, neshorn, havskilpadde og papegøyer er truet av utryddelse på grunn av krypskyting og ulovlig fangst og handel. Nå har regjeringen vedtatt en ny forskrift som øker strafferammene og gir bedre beskyttelse mot ulovlig handel med truede arter.
– Miljøkriminalitet utgjør den fjerde største, svarte økonomien i verden etter narkotika, forfalskninger og menneskehandel. Den ulovlige handelen med truede arter er stor også i Norge. Regjeringen vil styrke arbeidet mot miljøkriminalitet. Den nye forskriften er en del av dette arbeidet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet, reguleres i dag blant annet gjennom CITES-konvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species). Den nye forskriften fra regjeringen går lenger enn minimumskravene i CITES-konvensjonen på flere områder og gir dermed en sterkere beskyttelse for de truede artene.
I den nye forskriften øker regjeringen blant annet strafferammen fra seks måneder til tre år.
– Mange tar med seg truede dyr og planter ulovlig inn i Norge. Nå øker vi strafferammene og innfører krav om å ha eiersertifikat for visse arter. Slik vil vi hindre et nasjonalt marked for ulovlig innførte arter, sier Elvestuen.
Ved import av arter som kan bli truet av utryddelse hvis handelen ikke reguleres, stilte den gamle forskriften bare krav om tillatelse fra eksportstaten. Den nye forskriften stiller også krav om du må ha tillatelse fra norske myndigheter til å importere disse artene. Det vil gi bedre oversikt over, og kontroll med, innførselen.
Samtidig som ny forskrift gir bedre beskyttelse for truede arter, er det gjort forenklinger på andre områder. Blant annet åpnes det i visse tilfeller for utstedelse av flerbrukstillatelser. En flerbrukstillatelse gir adgang til å krysse grensen med bestemte gjenstander så mange ganger man vil i løpet av for eksempel tre år.
Dette vil gjøre det enklere for personer som jevnlig krysser grensen med kjæledyr eller musikkinstrumenter.
Miljødirektoratet jobber også videre med nye teknologiske løsninger, som på sikt ytterligere vil redusere tidsbruken både for publikum og forvaltningen.
Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for CITES i Norge og svarer på spørsmål knyttet til ny forskrift.
Internasjonal konvensjon fra 1973 (Norge medlem fra 1974)
Omfatter omlag 5 800 dyrearter og 30 000 plantearter verden over.
183 parter, men i praksis berører konvensjonen alle land i verden
Hva betyr CITES?
CITES skal sikre en bærekraftig utnyttelse av truede ville dyre- og plantearter som er utsatt for internasjonal handel, og forhindre at bestandene reduseres kraftig eller forsvinner helt.
Innebærer at det alltid kreves spesielle tillatelser for import og eksport av konvensjonens arter, levende som døde. I visse tilfeller er det helt forbudt å handle med sjeldne dyr og planter og deres produkter.
Stater som ikke følger opp sine forpliktelser etter konvensjonen, og ikke gjør det de skal for å forhindre ulovlig handel, kan suspenderes fra handel.
Hva er problemet?
Utryddelse av arter er en av de viktigste og største trusler verden står overfor. På global basis er det påvist at arter trues eller dør ut i et stadig høyere tempo. Overutnyttelse og ukontrollert handel med truede arter av vill flora og fauna er et økende problem internasjonalt, og anses som en viktig årsak til at arter og bestander forsvinner.
Handelen med truede arter har blitt en av de mest lønnsomme kriminelle aktiviteter globalt sett og er av FN blitt kategorisert som «alvorlig organisert kriminalitet».
På verdensbasis omfatter den illegale handelen verdier mellom 8-10 milliarder US dollar. I tillegg kommer den ulovlige handelen med tømmer og marine arter som utgjør flere titalls milliarder.
Illegal handel truer inntektsgrunnlaget for lokalsamfunn og nasjonale myndigheter. Eksempelvis vil drap på elefanter og andre store truede afrikanske dyr, svekke inntektsgrunnlaget for befolkning som livnærer seg på naturturisme. Ved smugling av CITES-arter, eller produkter av slike, unndras ofte i tillegg også beskatning og andre lovpålagte tiltak som for eksempel krav om karantene. I følge etterretningskilder i INTERPOL har ulovlig handel med truede arter større fortjeneste og mindre risiko enn annen mer tradisjonell organisert kriminalitet.
Hva handles det med?
Både levende og døde eksemplarer. Både hele eksemplarer og deler av eksemplarer.
Eksempler:
- levende reptiler og papegøyer som brukes som kjæledyr
- utstoppede dyr (afrikanske arter, brun/svartbjørn, ulv, aper), skinn (isbjørn, ulv, krokodille, slanger)
- produkter med deler av eksemplarer (pyntegjenstander av elfenben, vesker og sko av krokodille- eller slangeskinn)
- helsekostprodukter med planteekstrakter og alternativ medisin
- fuglefjær til bruk ved fluefiske
- mat (haifinner, bushmeat)
Hvordan skjer handel?
Dels ved at det fysisk bringes over landegrenser. Kan da stoppes i toll på flyplass eller ved annen grensepassering.
Dels ved at eksemplarer/produkter bestilles på nett (veldig vanlig for helsekostprodukter). Kan stoppes ved kontroll av post.
Generelt er det lav oppdagelsesrisiko.
CITES i Norge
Den illegale handelen med truede arter er omfattende også i Norge.
Norske arter på liste I: vågehval, seihval, blåhval, finnhval, knølhval, grønlandshval, nordkaper, havørn, jaktfalk, vandrefalk og oter.
Norske arter på liste II: alle hvalarter i norske farvann som ikke er på liste I, delfiner, bjørn, isbjørn, ulv, gaupe, brugde, apollosommerfugl, blodigle, trane, alle rovfugler inkludert ugler, alle orkideer og alle arter av steinkoraller.
I Norge var konvensjonen tidligere gjennomført ved en forskrift fra 2002. 15. juni 2018 ble det vedtatt ny forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften).
Ny forskrift trer i kraft 1. juli 2018.
Les mer
Forskrift med vedlegg (Lovdata)