Regjeringen rapporterer etter klimaloven

Klimaloven trådte i kraft 1. januar i år. 2018 er første året det blir redegjort etter § 6 i klimaloven. Redegjørelsen inngår som en del (del IV) av Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon her. Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050 og fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Ifølge loven skal Regjeringen i budsjettet hvert år redegjøre for utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser i Norge, beskrive hvordan Norge kan nå klimamål som nevnt i Klimalovens §§ 3-5 og redegjøre for klimaeffekt av fremlagt budsjett. Det skal også gis en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse. Det skal videre gis en status for Norges karbonbudsjett, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU om felles oppfyllelse av klimamål. I tillegg til at det skal redegjøres for hvordan Norge forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Utvikling i utslipp, framskrivinger og utslippsbudsjett

I årets rapportering blir det redegjort for historiske utslipp og oppdaterte utslippsframskrivinger. De foreløpige utslippstallene for 2017 viser at utslippene i Norge fortsetter å gå ned. Sammenliknet med 2016 var de 1,7 prosent lavere. Nedgangen skyldes hovedsakelig reduserte utslipp fra veitrafikken. Utslippsframskrivningene utarbeides og legges frem om lag annet hvert år, og gir et bilde på hvordan norske utslipp av klimagasser kan utvikle seg fremover gitt en videreføring av dagens politikk og virkemidler. I de oppdaterte framskrivingene anslås utslippene av klimagasser å avta med i overkant av 7 mill. tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030. Anslaget justert ned i forhold til framskrivingen som ble presenter i perspektivmelding 2017. Klimapolitikken har blitt styrket de siste årene og nedjusteringen kan i stor grad tilskrives økt bruk av biodrivstoff og at det er lagt til grunn noe raskere teknologiutviklingen i transportsektoren frem mot 2030. Anslagene er imidlertid usikre.

Med felles oppfyllelse med EU av klimamålet for 2030, vil Norge få et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktige utslipp. Dette utslippsbudsjettet er en årlig tillat mengde klimagassutslipp som trappes gradvis ned mot 2030. Med felles oppfyllelse blir det mulighet for bruk av fleksibilitet gjennom EUs kvotesystem (EU ETS) og direkteavtaler med land i EU. Regjeringen vil bruke muligheten fleksibiliteten i EU-rammeverket gir for å oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor, men samtidig ha ambisjon om å ta så mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt.

Den oppdaterte framskrivingen viser at de nødvendige utslippskuttene fremover for å oppfylle utslippsbudsjettet er på 18,8mill. tonn CO2-ekvivalenter. Utslippsgapet er betydelig redusert sammenlignet med anslaget i klimastrategimeldingen (Meld. St 41 (2016-2017)) hvor anslått utslippsgap var i overkant av 30 mill. tonn. Dette er godt nytt, og viser at vi er på riktig vei selv om usikkerheten er stor.

NB: Rettelse av utslippsgapet presentert i budsjettproposisjonen.

Ved en inkurie er det rapporterte utslippsgapet i 2019-budsjettet på 16 mill. tonn feil beregnet. Utslippsgapet er differansen mellom det antatte utslippsbudsjettet for ikke-kvotepliktige utslipp vi får gjennom innsatsfordelingen og framskriving. Riktig utslippsgap er 18,8 millioner tonn. Feilen kommer som følge av at utslippsgapet mot 2030 har blitt beregnet med utregningsmetode basert på forslaget til EU-regelverket og ikke det endelig vedtatte regelverket. Endringene er beskrevet i rettelsesbrevet som ligger her.

Sektorvise utslippsbaner og type tiltak

De sektorvise utslippsbanene for ikke-kvotepliktige utslipp som presenteres er alternative baner med større utslippsreduksjoner enn de sektorvise framskrivingene. Disse utslippsbanene er basert på at husholdninger og bedrifter gjør utslippsreduserende tiltak utover det eksisterende politikk, virkemidler og teknologi forventes å utløse. Utslippsbanene er basert på beregninger blant annet Miljødirektoratet har gjort av utslippsreduksjoner fra politiske mål og ambisjoner, og tiltak de vurderer til å ha en gjennomsnittlig samfunnsøkonomisk kostnad under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. I arbeidet med beregningene har Miljødirektoratet blant annet basert seg på analyser og vurderinger fra andre etater, bedrifter og analysemiljøer. Tiltakene som er vurdert er beregnet å ha et samlet reduksjonspotensial på om lag 22 mill. tonn, hvilket er mer enn det beregnede utslippsgapet på 18,8 mill. tonn. Det er hensiktsmessig å vurdere flere tiltak enn det som er nødvendig fordi det kan gi oss et større handlingsrom for hvordan utslippsgapet kan tettes. I tillegg er det usikkerhet både rundt kostnaden av de ulike tiltakene og om utslippsreduksjonen de kan utløse. For mer informasjon om utslippsbanene og tiltak se Miljødirektoratets nettsider.

Klimaeffekt av fremlagt budsjett

I årets rapportering synliggjøres enkelte elementer i årets budsjett som er forventet å ha en utslippseffekt (både positive og negative). Budsjettforslaget for 2019 inneholder en rekke satsinger som vil kutte utslipp og stimulere til grønn omstilling, se omtale her. Det er metodisk krevende å anslå klimaeffekten av spesifikke satsinger, og dermed også utslippseffekten av statsbudsjettet som helhet. Dette er noe som må utvikles over tid, sammen med rapporteringens form og innhold. Vi ser at flere land og institusjoner arbeider med dette tema. Det nylig opprettede tekniske beregningsutvalget for klima vil blant annet gi råd om forbedringer i metodene for tiltaks- og virkemiddelanalyser, og foreslå metoder for beregning av klimaeffekt av budsjettet. Se mer om utvalget her.

Om metodeendringer i utslippsstatistikken:

Siden Perspektivmeldingen 2017 er metodene SSB bruker for å utforme statistikken noe endret med utgangspunkt i nytt energiregnskap/energibalanse. Det har ført til mindre endringer i samlet energibruk og tilhørende utslipp for de siste årene, og litt større endringer for tidligere år. I tillegg har Miljødirektoratet gjort endringer i metoden som fordeler kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp slik at den er bedre i samsvar med EUs beregningsmetoder.